https://mtdb.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=Allsidius 2026-08-31T09:04:45Z Brukerbidrag MediaWiki 1.45.1 https://mtdb.no/index.php?title=Norske_motorer&diff=6032 2026-07-29T20:03:22Z

<p>Allsidius: Korrigert manglende æ ø å i kapittel tom Gideon</p> <hr /> <div>Norske motorer.<br /> <br /> Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen.<br /> <br /> Publisert i 1930 i Jernindustri. <br /> <br /> === I. Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. ===<br /> <br /> <br /> Det var omkring årene 1904/05 vi her i landet optok fabrikasjonen av forbrenningsmotorer av 2-takttypen, den type som idag praktisk talt er enerådende innen var fiskerinæring.<br /> <br /> Tidligere var det 4-takttypen som var enerådende på vårt dengang sterkt begrensede marked Disse blev for en meget stor del dels importert fra utlandet, kanskje vesentlig fra Danmark, og dels blev de bygget eller ofte kun sammensatt under licens fra utenlandske fabrikker. Vår fiskerflåte var da vesentlig en flåte under seil, og selv om maskinkraften allerede forlengst hadde begynt å vinne terreng i farkostene med de tungtbyggede og voluminøse 4-taktmotorer, så blev der dog ikke noen fart i avløsningen fra seil til motor.<br /> <br /> Det var først da den enkle ventilløse norskbyggede 2-taktmotor blev fremstillet fabrikkmessig, at maskinkraften begynte sin seiersgang i vår fiskerflâte — en flåte som idag teller ca. 22 300 merkepliktige fiskefarkoster, hvorav ca. 17 500 eller omtrent 80% er motordrevne med tilsammen over 200 000 hk., og hvor vel å merke det helt dominerende antall motorer er levert av norske verksteder med norsk kapital og norske arbeidere og bragt pả markedet gjennem de norske verksteders egne folk, for endelig å bli montert i farkostene av norske montorer for våre norske fiskere.<br /> <br /> Det kan muligens ha sin betydning å ha dette for øiet, at en så vidt ung industri som altså nu kan feire sitt 25 ars jubileum, i skarp konkurranse med utenlandsk, har vært i stand til å tilfredsstille de strenge krav, som selvsagt stilles og må stilles av en sả farefull næringsvei som fiskeribedrift langs vår værhårde og stormfulle kyst. (I ovenstående opgave er ikke medregnet alle de mindre farkoster, som ikke er merkepliktige samt tallrike andre for forskjellige øiemed).<br /> <br /> Det helt forsvinnende antall ulykker som ảr om annet finner sted i form av forlis taler også sitt tydelige sprog om en motor, som er fortrinlig avpasset for den norske kyst og for den norske fisker.<br /> <br /> Det har gjennem årene kanskje ikke vært for mange områder hvor vi har vært selvhjulpne, men forskjellige omstendigheter har her truffet forholdsvis heldig sammen. — En sjøfarende nasjon med litt av en sjømannssjel i hver kropp, en kystbefolkning som kjenner havet og dets luner — den smale strand hvor verksted og motorkonstruktoren er inn pả livet av sjømannen og fiskeren, hvor konstruktoren inngående kjenner fiskerens virke og hans krav, har alt sammen vært faktorer, som i forbindelse med planmessige forsøk og undersøkelser under dyktige ingeniørers ledelse har fremelsket vår fiskerimotortype av idag.<br /> <br /> Den medfødte sjømannsmessige ansvarsfølelse under fremstilling av motorene har kanskje, med fiskerens tarv for øie, ofte dominert på bekostning av det for fabrikkene rent forretningsmessig sett gunstigste i øieblikket, idet fabrikkene ofte har hatt vanskelige kår, men takket være ovenfor nevnte omstendigheter, har vi idag pa dette område en industri hvis marked, under forutsetning av en mere gjennemført utenriks-handelsrepresentasjon, nảr som helst kan utvides til langt større felter pả det utenlandske marked.<br /> <br /> Begynnelsen er allerede gjort av bedriftene selv, idet flere av våre motorfabrikker eksporterer motorer, men der er ennu ikke kommet det nødvendige system i vår offentlige handelsrepresentasjon i utlandet, og bedriftene mangler ennu den nødvendige orientering for å kunne dra nytte av de utenlandske markeder.<br /> <br /> Det er dog ikke bare som fiskerimotorer at den norske 2-taktmotor er slått gjennem. Man kan imidlertid kanskje med en viss rett si, at det var pả grunn av sukcessen her, at den også fikk anvendelse og utbredelse pa tallrike andre områder, til stasjonært bruk som landbruksmotorer, til motor- lokomotiver, winsher og spill etc. etc., og man kan kanskje også si, at dens seiersgang i fiskerflåten var en medvirkende arsak til at 4-taktmaskinen efterhvert fant sig nye felter, hvor den rettelig og bedre hører hjemme, og hvor den heller ikke fullt ut kan erstattes av 2-taktmotoren, f. eks. som mindre forgassermaskiner.<br /> <br /> I vårt lands jubileumsår 1914 kunde vi da ogsa møte op pa jubileumsutstillingen med en samling motorer, som vakte beundring i alle kretser, og med forbrukstall som var helt uovertrufne. Her blev prøvet motorer med så lave forbrukstall som 230 gr. pr. HK.t. for en 12 HK. «Levahn»-motor og 227 gr. pr. HK.t. for en 50 HK. «Grei»-motor. Samtlige prøvede motorer blev underkastet inngående prøver pả en prøvestasjon under en jury bestående av våre dyktigste ingeniører pả omrâdet.<br /> <br /> Hertil kom inngående sjøprøver (prøver i bảt), hvorunder inngikk såvel fullkraftsprøver som tomgangsprøver samt varighets- og manøverprøver etc.<br /> <br /> Samtlige fabrikker viste utmerkede og tallrike helt fremragende resultater.<br /> <br /> Det er klart, at et sả stort felt som det norske motormarked ikke har undgått den utenlandske industris opmerksomhet. Den har naturligvis forlengst sett, at her var en glimrende mulighet for «Geschäft», og utallige og høist forskjelligartede energiske bestrebelser har da ogsa gjennem årene vaæt gjort i den hensikt å erobre markedet for sig, og det både ved smukke forespeilinger og vakre løfter; og utenlandske agenter og andre driver den dag idag de samme energiske bestrebelser av alle krefter. — Og kreftene er store og ofte lumske og slett ikke ufarlige for vår motorindustri. Den dag kan meget godt komme - dersom vi ikke er pa vakt — at hele vår fiskerflåte er blitt en kasteball i den utenlandske storindustris hender. Det kan her være pả sin plass å minne om faren ved at utenlandske leverandører leverer motorer på kreditt mot pant i fartøiet.<br /> <br /> Det karakteristiske for de utenlandske agenters bestrebelser, og kanskje nettop det som best illustrerer den norske fiskerimotors fortrinlighet er, at de ikke nettop er så energiske i sin direkte salgsvirksomhet for sine maskiner, som i et systematisk «oplysningsarbeide» som alltid går ut pả &amp; søke ả bevise hvor gammeldagse, avlegse og uøkonomiske våre norske fiskerimotorer er. «Vi må op med trykkene». — «Vi mả ha dieselmotorer». Vi må bort med ditt og avskaffe datt. Vi må kjøpe utenlandske produkter for enhver pris, og aller helst slike som er fremstillet ved et eller annet stort verksted, inne i midten av Europa et steds, hvor man kanskje ennu ikke har sett havet, men hvor man har en godt utviklet forretningssans. En agent for en utenlandsk dieselmotor har f. eks. utgitt en brosjyre, hvor han søker a gi det utseende av, at det forst var efter at liketrykksmotorer kom pả markedet, at våre hjemlige fabrikanter av frykt for denne konkurrent av alle krefter søkte å forbedre sine typer og «søkte» å fremstille 2-takt glødehodemotorer. Dette er jo stikk i mot hvad der foreligger, idet 2-takt glødemotorer var på markedet her lenge for noen 2-takt-liketrykksmotor (dieselmotor). - Et moment som ogsả mả tas i betraktning er, at der dessverre også fra vår høieste tekniske læreanstalt, «Norges Tekniske Høiskole», — riktignok gjennem en utlending, som har fâtt ansettelse der, doseres: «Bort med de norske fiskerimotorer og inn med de utenlandske dieselmotorer». Der henvises herom til artiklens 2net avsnitt.<br /> <br /> Når der ovenfor har vært nevnt norske fiskeri- motorer av 2-takttypen som den enerådende, sâ menes samtidig hermed motorer med glødekule eller glødehode og av vertikal type for drift med petroleum eller råolje. Den horisontale type finner kun anvendelse til stasjonært bruk. En kort beskrivelse av den vertikale type i sammenligning med den eldre 4-taktmaskin kan kanskje være pa sin plass. Man hadde lenge betraktet det som en mangel ved 4-taktmotorer, at der kun utførtes positivt arbeide for hvert 4de slag, d.v.s. for hver annen omdreining av veivakselen, idet 1ste slag av stemplet (1ste takt) bevirket innsugning av brennstoff og luft, 2net slag kompressjon av blandingen, 3dje slag positivt arbeide (ekspansjonsslaget), og 4de slag utblåsning av forbrenningsproduktene.<br /> <br /> Man forsøkte derfor å forandre virkemåten slik at stemplet skulde fả en arbeidsimpuls for hver omdreining av veivakselen, hvilket den nu fár ved de såkalte 2-taktmotorer. Her har man altså kun et kompressjonsslag og et arbeidsslag. Innsugningsog utblåsningsslagene bortfaller som sådanne. Istedet renspyles cylindren for forbrenningsprodukter ved slutten av arbeidsslaget samt får sin tilførsel av frisk blanding i begynnelsen av kompressjonsslaget, idet stemplet er iferd med å vende. - En stor del av de forbrente gasser forlater herved cylinderen under den såkalte forutstrømningsperiode med relativt stor hastighet pả grunn av det overtrykk som er etablert ved slutten av ekspansjonsslaget. Den gjenstående rest utblåses naturligvis da mere eller mindre fullstendig for de forskjellige motorer, beroende på hvor fullkomment den er konstruert. Den såkalte glødekule (glødehode) mả forenn motoren kan settes igang ophetes med en såkalt blæselampe. Motoren har i veivhuset innbygget ventilklapper, som styres automatisk ved trykkvariasjonene i veivhuset, hvilket altsả sammen med cylinder og stempel også kommer til å fungere som luftpumpe. Hele motoren blir ved dette system enklest mulig, uten tvangstyrte ventiler, som ved 4-taktmotoren var utsatt for sterk varme og derfor ofte var usikre.<br /> <br /> Hvad startning av motorene angảr, sả har i det minste én av våre største fabrikker allerede for flere år siden optatt problemet: «elektrisk og øiеblikkelig start» til løsning, og har sả vidt kan forstảes løst dette helt tilfredsstillende. Der blir senere i korte drag beskrevet prinsippet herfor. En motor konstruert efter ovenfor beskrevne system og som arbeider med moderate trykk byr en for fiskeren helt overlegen garanti for pålitelighet. Driftsstans av mer alvorlig art forekommer praktisk talt aldri.<br /> <br /> Det er klart, at det har en for vårt lands fiskerinæring enorm betydning, at maskiner til dens store flâte kan fảes i vårt eget land. Det gjelder jo en flåte som for bare de merkepliktige farkosters vedkommende utgjor mere enn 22 000 fartøier. Denne veldige norske fiskerflåte er fordelt langs hele vår lange kyst og danner ryggraden for hele fiskerinæringen. Hele fiskeribefolkningen, d. v. s. praktisk talt hele vår kystbefolkning, er direkte avhengig av denne flåte. Den er bemannet med utelukkende norske fiskere, som i mere enn 25 ar har fått sine maskiner fra alle de norske motorfabrikker som likeledes er fordelte langs vår lange kyst. Fra disse fabrikker kan fiskerne fả veiledning i bruk av maskinene, fa reservedeler, få reparert sine maskiner eller fa nye og bedre maskiner efter hvert som utviklingen gar frem, og efter hvert som de må fornyes.<br /> <br /> I krigstilfelle vil en sadan flåte fordelt som den er kysten rundt med norsk bemanning som er stedkjent i alle sund og ved alle holmer kunne komme til å spille en meget stor rolle, og da vil det jo kanskje spille enda storre rolle, at vi ogsa har vảr egen motorindustri og ikke blir avhengig av de da stengte utenlandske markeder. Bare én ubetydelig manglende reservedel kan da bety ineffektivitet. Det kan derfor ikke fremholdes kraftig nok, hvor betydningsfullt det er at vår fremragende motorindustri med de for vår kyst vel avpassede og ypperlige glødehodemotorer helt og fullt blir utviklet og fortsatt som hittil uten påvirkning fra utlandets helt andre forhold eller av utenlandske fabrikata, som er mindre driftsikre, men som søkes presset inn pả oss. Nedenfor skal nærmere omtales endel av våre mest kjente fabrikker og deres produkter.<br /> <br /> === ''A. Gulowsen A/S, Oslo.'' ===<br /> Er en av landets eldste motorfabrikker og det firma som fremfor noe annet har vært banebrytende for vår motorindustri i sin almindelighet og ganske særlig for innførelse av motorkraft i vår fiskerflåte. Det er mer enn 25 år siden firmaet fremstillet sine 2-takt «Grei»-motorer. Denne motortype var i mange ar fremover forbillede for flere fabrikkers motorfremstilling. Fig. I viser en gammel «Grei»-motor. Efter hvert som maskiner sendtes ut på markedet, sørget fabrikken for å holde sig å jour pả selve fangstfeltet, og den forfulgte hurtig de erfaringer fiskerne gjorde med dette nye fremdriftsmiddel. Typen blev forøvrig noenlunde tidlig fremstillet ogsả som stasjonær motor for landbruk, skogdrift og småindustri. Av mere spesielle opgaver som firmaet har vært stillet overfor kan nevnes konstruksjon og bygning av forskjellige maskiner til krigsbruk. Eksempelvis byggedes der under krigen flyvemaskinmotorer samt andre mindre transportable anlegg til forskjellige øiemed beregnet på feltbruk. Fig. 2 viser en aeroplanmotor fra A. Gulowsen. Hovedinteressen har dog gjennem årene stadig ligget i utviklingen av «Grei»-motoren som marine- motor, en utvikling som til enhver tid har funnet sted i kontakt og rapport med sjømannen, fiskeren, losen og forbrukeren, i det hele - kort sagt i kontakt med den der stiller de strenge og nødvendige krav til en pålitelig kraftkilde pa åpent hav eller i en farlig skjærgård. Resultatet er blitt en type som er kjent og skattet langs hele vår lange kyst, hvor «Grei»-motorer selvsagt finnes i et meget stort antall. Firmaet har løst problemet: «Den ideelle fiskerimotor» pả en måte som har skaffet det kjøpere av «Grei»-motorer hele verden over. I jubileumsåret 1914 satte firmaet rekord i lavt brennstofforbruk for sine motorer, idet der under prøvningen av en jury bestående av våre fremste eksperter viste sig at en 50 HK. en cylindret «Grei»motor hadde et forbruk av kun 227 gr. pr. HK.t. Kravene til den driftssikre, ekonomiske, holdbare fiskerimotor økedes imidlertid stadig, og firmaet blev — takket være sin årvåkenhet med selve fangstfeltet og livet der — det som selv stillet sig de største krav og derfor stadig lå foran. Driftsforhold og metoder var ofte høist forskjellige for de forskjellige fiskerier. Det gjaldt derfor å kunne tilfredsstille alle, og i typen «Nygrei» har firmaet efter alt a dømme funnet en nær sagt fullkommen løsning. Denne maskin kan kort karakteriseres som en motor med moderate trykk og lave temperaturforholde, driftssikker og økonomisk med feilfri tomgang og ingen vanninnsprøitning. Fig. 3 viser et norsk fiskerfartøi med «Nygrei»-motor og fig. 4 viser en encylindret «Nygrei»-motor. De mange anerkjennende uttalelser som foreligger og som firmaet stadig mottar tyder også pả en særdeles heldig løsning. Hvis noen enkelt egenskap ved denne maskin skulde nevnes, måtte det kanskje være den ypperlige reguleringsevne, hvilket jo er en særdeles viktig egenskap hos en fiskerimotor. Det minimale omdreiningstall meddeles å være sả lavt som ca. ¼-part av det normale. Fig. 5 viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor, hvor man vil legge merke til den godt innbyggede konstruksjon, som dessuten er utført med de enkelte hovedenheter greit ordnet for sả vel montering som inspeksjon. Maskinens manøvreringsorganer er færrest mulige, og betjeningen derfor enklest mulig. <br /> <br /> Fabrikasjonen foregår selvfølgelig efter helt moderne prinsipper, hvor samtlige deler er standardisert og fremstillet under toleransemål med en nøiaktighetsgrad som muliggjør at alle deler er utbyttbare. Fremstillingen foregår efter et gruppesystem som muliggjor remplasering av deler på kortest mulig varsel. De år «Nygrei» har vårt pả markedet har dessuten vist, at den er en særdeles solid bygget og meget holdbar maskin, som har skaffet den kjøpere i stadig sterkere grad også pa oversjøiske markeder. Fig. 6-9 viser forskjellige fremmede lands farkoster forsynt med «Nygrei»-maskiner. En spesiell omtale fortjener den «Nygrei»-type som er forsynt med elektrisk startanordning. <br /> <br /> Ved hjelp av et akkumulatorbatteri sendes en elektrisk strom gjennem en spesiell glødeplugg som er anbragt i forbrenningsrummet. Med denne anordning startes motoren momentant, idet glødepluggen straks overtar tenningen. Efter en kort tid er så den egentlige tennkule blitt tilstrekkelig varm til å overta tenningen. Herved stiger omdreiningstallet, hvorved en liten dynamo som er direkte tilkoblet motorens hovedaksel og forsynt med en enkel reguleringsmekanisme, utkobler akkumulatorbatteriet, for samtidig å bringe dette siste under opladning, og selv overta tenningen. Det hele system virker således helt automatisk. Et maskinagregat pả to stk. 200 HK. «Nygrei»-motorer er efter dette system installert i Oslo Brandvesens nye sjosproite. <br /> <br /> Startningen utfores med trykkluft. Det elektriske startanlegg er av Bosch's fabrikat. Med et slikt arrangement har man jo også adgang til ả skaffe sig elektrisk lys ombord, eller for kanskje å se saken fra den rette kant: Når man av sanitære og andre grunne vil ha elektrisk lys ombord, får man samtidig en lettvint adgang til elektrisk start. <br /> <br /> Motorer efter dette system vil utvilsomt med tiden av sig selv vinne innpass i fiskeridistriktene. «Nygrei»-motorer er videre levert til flere radio-stasjoner som Oslo, Ingøy, Fauske, og Kings Bay, foruten tallrike offentlige institusjoner.<br /> <br /> Fig. 10 viser en 2-cylindret «Nygrei»-motor av stasjonær type.<br /> <br /> === ''Motorfabrikken «Gideon» A/S, Molde.'' ===<br /> Er en av Norges eldste motorfabrikker. Den bygger motorer av enhver art for råolje, petroleum, bensin samt gassmaskiner for kull, koks og ved, og for ethvert bruk, så vel stasjonære som mobile, og marinebruk.<br /> <br /> Det er dog vesentlig som fartøismotor den har sin store utbredelse landet over. Oprinnelig levertes «Gideon»-motoren som 4-taktmotor, men da utviklingen gikk i retning av sterkere og sterkere motorer i fartøiene, gikk ogsả «Gideon» over til å fremstille 2-taktmotorer, som nu leveres i alle størrelser fra 4-250 HK., hvilke likesom de eldre typer, har vunnet megen anerkjennelse. I «Gideon» 2-taktmotorene er utvilsomt nyttiggjort de mange års erfaringer og den utvikling motorbygningen gjennem årene har undergått. Figur 1 og 2 viser henholdsvis en eldre og den nyeste konstruksjon av «Gideon»-motoren op til 60 HK. Som sees er så vel friksjonskoblingen som propellens omstyringsmekanisme innbygget i bunnrammen.<br /> <br /> Rammelagerne er bygget med lett demontable lagerskåler. I veivhuset er anbragt selvjusterende tetningsringer. Cylindrene og stempler er støpt i spesialgods, som gir hård og tett sliteflate. Topplokket er forsynt med svingbar innsprøitningsspiss med skala, hvorved motoren under alle belastningsforhold arbeider uten vanninnsprøitning.<br /> <br /> Regulatoren er konstruert som vertikal centrifugalregulator, som under gang kan innstilles for tidligere eller senere innsprøitningsøieblikk, hvor- ved alltid opnås god økonomi. En i alle deler solid bygget maskin. Samtlige motorer er forsynt med trykksmøreapparat. Foruten motorer leverer fabrikken alle slags båter og fartøier i sjøklar stand, samt bil- og personferjer.<br /> <br /> Dessuten spill og styremaskiner og annet utstyr. Bilferjen som sees på fig. 13/14 har selvsagt sin misjon i vårt land med de mange sund og de mange øer, og fabrikken har allerede levert flere av disse ferjer med stort hell.<br /> <br /> === ''M. Haldorsen &amp; Søn, Motorfabrikk,'' ''Rubbestadnesset.'' ===<br /> Fabrikken er en utmerket representant for Vestlandets motorfabrikker, og fabrikatet: «Wichmann»-motoren representerer også noe av det beste som bygges. Fabrikken er vokset op fra et helt ubetydelig verksted, som påbegynte bygning av motorer i året 1903. Nu beskjeftiger fabrikken henimot 100 mann og bygger motorer fra 2 —200 HK. <br /> <br /> Fabrikken har vært en av dem som allerede fra første stund har vært i stadig kontakt med fiskernes krav og ønsker. Den har vært lydhør i ordets beste betydning og fiskerne har også lært å sette pris på motoren, som har fått en svær utbredelse i fiskeridistriktene.<br /> <br /> Det som fra første stund sprang en i øinene ved «Wichmann»-motoren var de voldsomme dimensjoner, den rent overdådige soliditet. Maskinen var også til å begynne med unødig tung, men det viste at nettop ansvarsfølelsen like overfor opgaven var ledemotivet ved konstruksjonen, og at man i mangel av tilstrekkelig erfaring vilde være på den sikre side. Efter hvert fikk man imidlertid erfaringen og mere moderne tekniske hjelpemidler, godt utdan-nede folk, og fabrikken har gjennem årene stadig bedre grunnfestet sitt renomé som leverandør av solide, førsteklasses fiskerimotorer.<br /> <br /> «Wichmann»-motoren er av den tidligere be skrevne 2-takt glødehodemotortype. Fig. 16 viser en 1-cylindret 25 HK. «Wichmann»-motor. Fabrikkens utvikling er så meget mere beundringsverdig som verkstedet jo er beliggende på et sted hvor der i mange år var og for så vidt ennu er store vanskeligheter forbundet med å fremskaffe materialer, likesom adgangen til å skaffe dyktige mekanikere og arbeidsfolk i det hele var sterkt begrenset.<br /> <br /> Verkstedene er nu forsynt med helt moderne maskiner, hvor omhyggelighet ved fremstilling av samtlige deler legges for dagen. Herdning og slipning foretas efter moderne metoder. Cylindergodset fremstilles ved elektrisk smeltning, hvorved verkstedet har kunnet få godset nettop av den beskaffenhet man anser for heldigst. Reverseringsmekanismen er særdeles tiltalende konstruert med færrest mulige sliteflater, i motsetning til mange utenlandske konstruksjoner. <br /> <br /> På større motorer er fabrikken forsøksvis begynt med cirkulerende smøresystem, og resultatet har vist sig meget godt. Under krigen blev bygget endel større motorer, ca. 200 HK. 2-cylindrede og utstyrte med gear. På grunn av en del larm fra det store gear blev dette senere utbyttet med propeller med svingbare blader. Propelleren var tobladet og veiet ca. 1000 kg. Den hadde en diameter av ca. 2 m. mellem vingespissene. Manøvreringen foregikk hydraulisk (med olje). Fabrikken meddeler, at om-styringen var så lettvint, at den kunde foretas av en 10 års gutt. Antagelig er dette den største vridbare propeller som noensinne er bygget her i landet. Fig. 17 viser propelleren med «Skålen» fjernet. Fabrikken har fullt op å gjøre og forbereder utvidelse. I disse dager installeres et førsteklasses moderne cylinderbormaskinanlegg.<br /> <br /> === ''Brødr. Christensen Motorindustri A/S, Oslo'' ===<br /> Verkstedet bygger råoljemotoren «Stabil», en 2-takt glødehodemotor. Den er en helt igjennem solid bygget motor, der fremstilles efter moderne prinsipper. Der er i konstruksjonen lagt særlig an på enkelhet. Fabrikken bygger maskiner op til ca. 300 HK. Fig. 18 viser en 2-cylindret 125 HK. «Stabil»-motor, og i fig. 19 ser man en 4-cylindret maskin direkte omstyrbar med trykkluft. I fig. 20 ser man en større farkost forsynt med 160 HK. «Stabil»-motor. Fabrikkens konstruksjoner adskiller sig forøvrig ikke særlig fra andre førsteklasses maskiner. Foruten motorer fabrikerer verkstedet en rekke maskindeler, som aksler, tannhjul og lignende, hvor på den har spesialisert sig.<br /> <br /> === ''A/S De Forenede motorbabrikker, Bergen'' ===<br /> Fabrikken fremstiller den velanskrevne «Union»-motor. En begeistret mann fra Lofoten skriver til verkstedet:<br /> <br /> «— Tar man en avis for sig, så er det næsten det første man ser: «Kjøp norske varer». Derfor for undrer det mig, at der enda kjøpes fiskerimtorer fra utlandet. Særlig nu når den norske motor efter min mening er de utenlandske overlegen. Jeg har nu i 20 år handsammet de forskjellige motorer til finske, svenske, danske og norske, bensin- og petroleumsmotorer. Men den siste norske motoren jeg kjøpte har overtruffet mine dristigste forventninger, hvad kraft, soliditet og fin regulering angår; særlig må nevnes den automatiske vanninnsprøitning, luftregulatoren og platekuplingen. Der for fiskere: gå ikke til utlandet når de skal ha motor, nu når de norske er overlegne, og ennu ett: hvad tap er det ikke for vedkommende når han midt i sesongen skal ha en reservedel fra utlandet. Hold Dem til norske motorer, de er best og billigst.» Disse ord sier i grunnen det som behøves å sies om «Union»-motoren. Det er mannen frå fangsfeltet som har talt. Motorfagmannen som kanskje ikke har personlig kjennskap til «Union»-motoren behøver forresten kun å gjennemlese fabrikkens illustrerte katalog for å forstå, at der står gedigen teknisk innsikt bak fabrikasjonen av denne motor. Fig. 21 viser en en-cylindret «Union»-motor. Man vil legge merke til den tiltalende korte rammekonstruksjon. Fig. 22 viser en 2-cylindret type. Man vil for begge typer legge merke til den godt sammenbyggede og lett tilgjengelige konstruksjon av kupling og reverseringsmekanismen. Fig. 23 viser «Union»-motoren sett akterfra. Fig. 24 og 25 viser et par forskjellige fartøityper med «Union»-motorer.<br /> <br /> === ''A/S Motoren «Rap», Oslo.'' ===<br /> Fabrikken blev startet i 1907 og oprinnelig finansiert av skibsreder Fred. Olsen. Det nuværende selskap blev konstituert i 1910. Den første «Rap»-motor blev prisbelønnet i Bergen samme år som den blev fremstillet. Moderne verktøi efter amerikansk mønster blev allerede ved starten lagt til grunn for fabrikasjonen. Motoren har stadig undergått forbedringer og blev atter prisbelønnet på jubileumsutstillingen i 1914. Den forarbeides efter presisjonsmål så nøiaktig, at reservedeler kan leveres fra lager hele kysten rundt. Fabrikken har også skaffet sig en særlig godt utdannet montørstab. Leveransene er steget fra år til år, slik at fabrikken hvad antall leverte motorer pr. år angår, nu inntar en lederstilling. Også på oversjøiske markeder har «Rap»-motoren trengt inn, likeså til Færøy og Island. — Fig. 2 6—28 viser forskjellige utførelser av «Rap»-maskiner og fig. 29 viser fiskerfartøier med 17 HK. «Rap»-motorer. Fig. 30 viser en meget benyttet passasjerbåt i Oslofjorden med «Rap»-motor.<br /> <br /> === ''A/S Nabbetorp Mek. Verksted, Fredrikstad.'' ===<br /> Firmaet leverer motoren «Sterk». Det optok fabrikasjon av bensinmotorer i 1910 og har gjennem årene levert 2- og 4-taktmotorer såvel 1- som 2-cylindrede. I de senere år har fabrikasjonen omfattet mest 4-takt-motorer, hvilke igjen er spesialisert i i-cylindrede motorer fra 4 til 7 HK. Disse er særlig solid bygget. I året 1912 optokes fabrikasjonen av glødehodemotorer av 2-takttypen for drift med petroleum og råolje. Disse omfatter mindre 1-cylindrede størrelser fra 4 til 15 HK. De er av enkel og solid konstruksjon og meget godt anskrevne blandt fiskerne. — Fig. 31 viser en 2-takt glødehodemotor «Sterk» og fig. 32 en 4-takt bensinmotor «Sterk». Fabrikken har funnet et godt marked for disse småmotorer der anvendes til bankefiske, spesielt nordenfor Trondhjem. Såvel bensin som glødehodemotoren har også ofte funnet anvendelse til stasjonære øiemed, f. eks. til drift av tåkelure. Fabrikkens spesialtype i småmotorer vil bli utstillet så vel på landsutstillingen i Trondhjem som på Østfoldutstillingen i Sarpsborg inneværende år.<br /> <br /> === ''A/S Sterkodder, Kristiansund N.'' ===<br /> Verkstedet har optatt fabrikasjon av 2-takt motorer der nu er helt utprøvet. Motoren leveres under merket «Sterkodder» med vridbar innsprøitningsspiss og arbeider uten, eller ved større belastninger med ubetydelig vannforbruk. Motoren er bygget efter norske Veritas’ fordringer. Lagerne er lett demontable bronselagre med patentmetall. Koblingen er forsynt med spennfjær, og dens bevegelige deler er utført av støpestål. De største motorer leveres direkte omstyrbare med fast propeller, eller med omstyrbare propellerblade. Alle motorer er bygget med henblikk på lett til gjengelighet til alle deler for eftersyn og tilfreds stiller fordringene til en førsteklasses fiskerimotor. Fig. 33 viser en fiskerbåt med 25 HK. «Sterkodder»-motor.<br /> <br /> === ''Brødrene Brunvoll — Motorfabrikk, Molde.'' ===<br /> Fabrikken, som sees på fig. 34, leverer 2-takt tungtbyggede glødehodemotorer for drift med petroleum eller råolje. Cylinderlokket er forsynt med svingbar innsprøitningsspiss, hvorved behagelig gang ved alle belastninger kan opnåes. — Fig. 35 viser en 1-cylindret «Brunvoll»-motor. Typen er som det vil sees av tiltalende kort konstruksjon, med vertikal innkapslet centrifugalregulator som virker direkte på brennstoffpumpene. Ved en heldig konstruksjon og et nøiaktig arbeide er der opnådd meget god reguleringsevne. — Fig. 36 viser en 2-cylindret «Brunvoll»-motor. Tidspunktet for brennstoffinnsprøitningen kan varieres under gang. —<br /> <br /> Fabrikken leverer maskiner optil 180 HK. med still-bare propellerblade. Motorer over ca. 30 HK. har igangsetning med trykkluft. 4-cylindrede motorer leveres optil 320 HK. Fabrikken leverer også spill og annet utstyr for fiskeribedrift. Fig. 37 og 38 viser snitt og billede av spill samt monterings skisse for samme. Fabrikatet er meget godt anskrevet og har stor utbredelse.<br /> <br /> === ''Helseth — Motorfabrikk, Molde.'' ===<br /> Fabrikken har siden 1909 fabrikert fiskerimotorer. Typen er en vanlig 2-takt glødehodemotor for drift med råolje og utføres i størrelser fra 4 HK. og opover. Den mest utbredte type er fra 20 til 50 HK. Den er av helt moderne konstruksjon. Samtlige deler er lett tilgjengelige for inspeksjon eller utskiftning.<br /> <br /> Regulatoren er en vertikal skruhjulsdrevet centrifugalregulator helt innkapslet og med adgang til å variere innsprøitningsvinkelen under maskinens gang. — Fig. 39 og 40 viser 2 forskjellige utførelser av henholdsvis 6—8 HK. og 8—10 HK. «Helseth»-motorer. Reverseringsmekanismen består av en solid flatgjenget skrue direkte festet til omstyringslageret. Skruen beveges ved konisk justerbar tannhjulsutveksling. Man vil legge merke til den tiltalende lukkede konstruksjon.<br /> <br /> === ''Fredrikstad Motorjabrik A/S, Fredrikstad.'' ===<br /> Fabrikken blev anlagt i 1909 og var en av de første som optok fabrikasjonen av forgassermotorer med elektrisk tenning som 2- eller 4-taktmotorer og for drift med bensin og petroleum. Motorene utføres i størrelser optil 60 HK., under det kjente merke «F. M.» i 1- til 6-cylindrede motorer. Bedriften arbeidet sig hurtig frem til en betydelig industri og måtte et par ganger gå til større utvidelser. I 1914 erholdt «F.M.»-motoren høieste utmerkelse på jubileumsutstillingen. Senere har denne motor alltid inntatt en lederstilling innen sin gren i branchen, og foruten et stort innenlandsk marked nyder fabrikken også godt av en ikke så liten eksport. Motoren har stor utbredelse så vel til fiskeri som til lystbruk, og også innen den norske marine. Fig. 41 og 42 viser henholdsvis en i-cylindret og 4-cylindret type av særdeles tiltalende konstruksjon. Alle «F.M.»-motorer leveres med originale Robert Bosch magneter, og over 6 HK. tillike med Bosch impulsstarter. I forbindelse med motorene leveres også ferdige kraftagregater for elektrisk lys, kompressorer, pumpeanlegg etc.<br /> <br /> For tiden er under bygning en moderne patentslipp, for slippsetning av fartøier inntil 80 fots lengde og 9 fots dypgående. Fabrikken som sees på fig. 43 i eksteriør og fig. 44 i interiør er en i alle deler førsteklasses utstyrt fabrikk med de mest mo derne arbeidsmaskiner og metoder.<br /> <br /> === ''A/S Real Motorfabrik, Oslo.'' ===<br /> I 1920 kom «Real»-motoren inn på markedet. Og fabrikken måtte utvide sin virksomhet allerede 3 år efter. Motoren leveres som 2- eller 4-takt for gassermaskiner med elektrisk tenning. Til tenningen anvendes Bosch-magnet som er innbygget i motoren med vanntett kapsel, således at motoren fungerer like sikkert i den verste sjøsprøit. Motoren er konstruert for drift med bensin eller petroleum. En meget god forgasningsanordning, seiv for drift med petroleum, bevirker at maskinen går praktisk talt røkfritt. Maskinen har et tiltalende utseende og en gjennemkonstruert utførelse gjør at den er lett tilgjengelig for eftersyn og demontering. Hovedfabrikasjonen er lagt på 4-taktmaskinen, som leveres fra 3 til 10 HK. og én cylinder, og fra 6 til 16 HK. for 2-cylindrede typer. 4-cylindrede motorer leveres på bestilling helt op til 50 HK.<br /> <br /> Fig. 45 viser en liten 2 HK. 2-taktmotor. Fig. 46 en i-cylindret 4-taktmotor med innebygget gear og innkapslet magnet. Fig. 47 og 48 viser en 4-cylindret 4-takttype, likeledes med innebygget gear og innkapslet magnet. Maskinene vinner stadig større utbredelse blandt fiskere og innen lystflåten. <br /> <br /> === ''Øveråsens Motorfabrik og mek. Verksted.'' ===<br /> Verkstedet har gjennem mange år vært landskjent for sine utmerkede landmotorer som fabrikeres under merket «Trygg»-motorén. Denne er tilkjent flere førstepriser på utstillinger. Således gull medalje på utstillingen i 1914. Motoren er en horisontal 4-taktmotor med åpent vannkjølesystem, hvilket bevirker at den kan plaseres og flyttes hvor som helst uten hensyn til rørledninger eller vannbeholdere. Motoren er en kombinert bensin- og petroleumsmotor og representerer utvilsomt toppen av hvad som kan bys på området. Fabrikkens siste type har en rekke forenklinger og forbedringer, og fabrikken betegner den med rette: «Den moderne landbruksmotor». Særlig må fremheves en frem ragende forgaserkonstruksjon. Brennstofforbruket er helt nede i 230 gr. pr. HK.t. — Fig. 49 viser en «Trygg»-motor montert på jernslede. Fig. 50 viser «Trygg»-motor på stålvogn. Den har en meget stor utbredelse over det hele land, og har efter at den kom på markedet efter hvert slått sine utenlandske konkurrenter av markedet. Den leveres på tre- eller jernslede, eller på stålvogn. Mindre typer også på bærebår.<br /> <br /> Firmaet leverer også utmerkede båtmotorer. Den nye type «Viking» som sees på fig. 51 er en 4-takt bensinmotor av fremragende konstruksjon. Den leveres på 5 HK. helt innkapslet fra for til akter med gear eller vridbar propeller. Magnet og cirkulasjonspumpe drives av en felles høitliggende aksel. <br /> <br /> Magneten er av Bosch’ fabrikat. Helt moderne prinsipper er lagt til grunn for så vel konstruksjon som fabrikasjon av denne tiltalende båtmotor. — For uten denne leverer også fabrikken en 3 HK. båtmotor av 2-takttypen som sees på fig. 52. Videre er fabrikken kjent for sine sneploger for biler og omnibusser samt for fremragende forgaser konstruksjoner for så vel biler som motorer. Forgaserne leveres under merket «Simplex», og har ved avgjort pålitelige prøver vist sig å være de mest kjente utenlandske konstruksjoner helt overlegne. Firmaet har eget støperi som leverer et utmerket støpegods såvel i jern som metall.<br /> <br /> &lt;nowiki&gt;*&lt;/nowiki&gt;<br /> <br /> Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.<br /> <br /> == II ==<br /> <br /> === ''Norges Tekniske Høiskoles forhold til vår'' ''motorindustri.'' ===<br /> Når der nedenfor søkes skildret en del uheldige forhold til skade for vårt lands motorindustri, nemlig den indirekte og direkte propagandavirksomhet for utenlandske motorer som drives av lederen av Norges Tekniske Høiskoles oljemaskinlaboratorium — professor Lutz — dels ved konsulentvirksomhet, dels ved foredrag og skribentvirksomhet, eller ved optreden på landsmøter o. 1., så kan der ikke skarpt skjelnes mellem person og institusjon, — nettop i betraktning av at det er den samme mann som står som leder av Norges Tekniske Høiskoles olje maskinlaboratorium, hvortil som bekjent kan inn sendes så vel utenlandske som innenlandske motorer til undersøkelse, og for hvilke da attest utstedes under Høiskolens segl.<br /> <br /> Det vil vel også forståes, at enten professor Lutz uttaler sig om motorspørsmål som konsulent eller som leder av laboratoriet, så vil meget lett og som regel hans uttalelser tillegges en vekt, som om de i alle tilfelle var avgitt av laboratoriets leder, eller under Høiskolens ansvar. — Når dertil kommer, at meddelelser fra ham dels kommer som skrifter merket Oljemaskinlaboratorium» og« Norges Tekniske Høiskole» samt «Utgitt av Fiskeridirektøren», og dels kommer som skrifter eksempel vis under tittelen «Fiskerimotorer» av professor Dr. R. Lutz, «Utgitt av fiskeridirektøren», eller som brevbesvarelser på Høiskolens papir til motorkjøpere, undertegnet med hans navn og «Laboratoriets leder», så vil enn mere hans uttalelser i det motorkjøpende publikums øine stå som Høiskolens autoritative meddelelser.<br /> <br /> Der vil derfor i det efterfølgende heller ikke bli gjort forsøk på å klargjøre i hvilke tilfeller professoren optrer som konsulent eller som Høiskolens representant, når han kallet eller ukallet uttaler sig om motorspørsmål. For en del år tilbake oplyste professor Lutz, som seiv er tysker og som nevnt leder av Oljemaskinlaboratoriet ved Norges Tekniske Høiskole, at den tyske storindustri hadde optatt fabrikasjonen av glødehodemaskiner, og gjorde da ikke så liten reklame for tyske motorer, dels gjennem pressen og dels ved foredrag. Det lot sig vente, fortalte han, at disse maskiner og den såkalte kompressorløse dieselmotor vilde komme til å spille en rolle i fiskeribedriften. Han fremhevet da glødehodemotorens store fordeler fremfor dieselmotoren og meddelte, at den tyske industri tidligere hadde beskjeftiget sig litet med bygning av glødehodemaskiner. <br /> <br /> Han fremhevet også glødehodemotorens konstruktive enkelhet samt at glødehodemotorens totale driftsutgifter (for maskiner optil ca. 250 HK.) blev mindre enn for tilsvarende dieselmotorer, til tross for dieselmotorenes betydelige mindre brennstoffforbruk. Slik lød professorens uttalelser den gang. <br /> <br /> — Videre meddelte han, at den helt nye kompressorløse dieselmotor (den hadde den gang ennu ikke trådt sine barnesko) viste betydelig økonomisk overlegenhet like overfor glødehodemotoren. —Han profeterte også dennes rolle som fiskerimotor. Efter at han den gang fra motorkyndige hold blev imøtegått, og efter at der var ført bevis for, at den tyske industri ikke hadde kunnet konkurrere med den norske fiskerimotorindustri (Om den norske glødehodemotor og dens utbredelse henvises til foranstående artikkel) til tross for at den tyske industri både hadde bygget glødehodemotorer og dieselmotorer tidligere, erklærte og innrømmet han, at intet menneske betvilte våre erfaringer på disse områder, og at den tyske storindustri riktignok først måtte «samle de driftserfaringer vi hadde», men at «Deutsche Seefischerei-Verein» dertil vilde være behjelpelig nok!! Det viste sig imidlertid, at professorens reklame for de tyske glødehodemotorer ikke bar frukt, uaktet man vel ikke bør betvile hans ord, og at altså Deutsche Seefischerei-Verein i mellemtiden energisk har samlet våre erfaringer og latt dem tilflyte den tyske storindustri.<br /> <br /> Professoren uttaler sig nu således om glødehode motorene:<br /> <br /> ''«Ved startning må det (glødehodet) selvfølgelig'' ''opfyres utenfra med en lampe, og der viser en av maskintypens mangler sig.»'' Han skriver nu meget utførlig om den tid ligere så høit lovpriste maskintypes mange mangler; han holder foredrag om dens mangler og skildrer den som en «primitiv maskintype». «Den stil ler ikke store krav til fabrikanten, slik at også små verksteder har tatt sig av saken», dette finner han har sin betenkelige side, idet — som han sier •— følgen har vært «at der på markedet finnes motor konstniksjoner» som helst burde forsvinne». Det er derjor kun for den kompressorløse diesel motor professoren ved Norges Tekniske Høiskole idag agiterer. I forbindelse med hans omtale av de små verksteder kan der som et kuriosum nevnes, at en av den tyske storindustris mektigste representanter, som også leverer den av professor Lutz nu lovpriste kompressorløse dieseltype, i disse dager — ifølge avisene — er saksøkt av et av våre største rederier. Årsak: Maskineriet svarte ikke til forventningene.<br /> <br /> Det kan ha sin interesse å se litt nærmere på professorens nedsettende uttalelse om våre verden over anerkjente glødehodemotorer, som han nu synes å ville ha vekk fra fiskerflåten, samt på hans reklame for dieselmotorene. Han uttaler blandt annet, at glødehodemotoren har mangler hvad startningen angår, idet den må forvarmes med en særskilt op fyringsbrenner, at starten altså tar lang tid m. m., mens man starter dieselmaskinen øieblikkelig med trykkluft.<br /> <br /> Dette lyder unektelig vakkert for den kritikk løse leser. Men når man f. eks. får vite, at man i det hele tatt ikke kan starte en dieselmotor uten ved hjelp av trykkluft, så høres kanskje ikke dette så gildt ut. Forholdet er nemlig det, at en dieselmotor må ha trykkluft for sin igangsetning, hvilket en glødehodemotor ikke må. Derimot er der intet i veien for, åt man også ved glødehodemotorer, hvis man ønsker, kan anvende trykkluft som et bekvemhetsmiddel for startning. Tilbake står altså for glødehodemotoren på dette punkt kun den «man gel», at den må ha opfyringsbrenner. Hvad forskjellen i tid for startningen angår, så dreier denne sig — under forutsetning av «hurtigfyring» — kun om sekunder, hvis der da i det hele tatt er noen for skjell å tale om. — Hvad vilde sjømannen mon tro si, om glødehodemotoren og den forferdelige «lampe», dersom han en dag i sin farkost fikk en dieselmotor, som så bekvemt starter «øieblikkelig med trykkluft», hvis f. eks. trykkluften plutselig var borte. Dette kan nemlig meget lett hende.<br /> <br /> Muligens ønsket han sig da en glødehodemotor med det av professor Lutz nu foraktede glødehode og med den foraktede opfyringsbrenner. Han valgte vel denne «primitive maskintype» fremfor å bli kastet på land av stormen med sin farkost på grunn av at han ikke for noen pris kunde få sin maskin igang. Det ligger fjernt for professor Lutz å tenke sig, at nettop denne startmetode som aldri kan klikke, så sant man har brennstoff ombord til drift av maskinen, muligens er en av årsakene til maskintypens avgjorte sukcess i fiskeriflåten. Ingen vil bestride, at det vilde være bedre hvis man kunde undgå opfyringsbrenneren, men det måtte da være for å få den erstattet med en ennu bedre startinnretning og ikke en usikrere, bare fordi den var bekvem. •*<br /> <br /> Professoren sier om dieselmotoren: <br /> <br /> «Pasningen under driften innskrenker sig ved dieselmaskiner til å sørge for, at smøreoljeforråds beholderen alltid er fylt.» Atter en meget tillokkende talemåte. Man må jo efter hans uttalelse undre sig over, at ikke dieselmotorene forlengst har avløst alle glødehodemotorer. Der er vel til tross for alt et men, og dette men kan være skjebnesvangert på sjøen. En dieselmotor med sitt høie trykk stiller store krav til fabrikanten, men dette anser professor Lutz formodentlig som en fordel, eftersom han erklærer det som betenkelig at fremstillingen av glødehodemotorer stiller mindre krav til fabrikanten. Men forholdet er også, at pasning av en dieselmotor i det lange løp stiller store krav til maskinpasseren. De små uregelmessigheter og variasjoner fra normal driftstilstand — variasjoner som alltid kan opstå ved hvilken som helst maskin, — vil ved en dieselmotor som regel alltid lettere bevirke driftsstans, enn ved en glødehodemotor. De langt høiere trykk er en av årsakene hertil. — Hertil kommer, at man ved slike uregelmessigheter vil ha langt vanskeligere for å foreta den nødvendige reparasjon ombord for dieselmotorer enn for glødehode motorers vedkommende, dersom man da i det hele tatt kan hjelpe sig ombord! — Man må erindre, at en maskin konstruert for så høie trykk i langt sterkere grad trenger en øvet mekaniker, seiv for små driftsforstyrrelser enn en maskin med moderate trykk. Ikke én, men tusener av ganger årlig hjelper våre fiskere sig seiv i slike situasjoner. — Det er for fiskeren hele fangsten som står på spill. Den kan ikke efter endt reparasjon skaffes senere. Her til kommer menneskeliv, hvis værforholdene er ugunstige, hvilket de jo ofte er. Videre er det kan skje også en meget viktig faktor det psykologiske moment å føle sig trygg, og ikke være prisgitt elementene og være tilfellet i vold, hvis noe hender i retning av uhell.<br /> <br /> Det er gjennem lang praksis fastslått, at glødehodemotoren er den påliteligste og best skikkede maskin man har for fiskeridrift, og det er ikke ført noe bevis for, at den kompressorløse dieselmotor, i praksis d.v.s. på fangstfeltet, kan by sjømannen og fiskeren tilsvarende fordeler. Dieselmotorens eneste tilsynelatende fordel er det noe mindre brennstofforbruk. Her skal forøvrig gjøres opmerksom på, at i de ofte forekommende sammenligninger mellem diesel- og glødehodemotoren, settes de tallmessige verdier ofte for ugunstige op for glødehodemotorens vedkommende. — Slitasjen er langt større ved dieselmotorer enn ved glødehodemotorer, og med slitasjen kommer — ganske særlig for dieselmotoren det sterkt økende brennstofforbruk. Det opreklamerte lave brennstofforbruk vil derfor snart bli et helt annet, mens det for glødehodemotoren vil holde sig nærmest konstant, og i den første tid endog synke en del. Det er også adskillig lettere for en ikke spesialutdannet maskinmann å holde en glødehodemotor på et rimelig forbruk enn en dieselmotor. Vedlikeholdsutgiftene har videre alltid vist sig å være langt større for dieselmotorenes ved kommende. Det er også ganske naturlig, at økning av trykkene over en viss grense svært lett vil be<br /> <br /> virke forøkede vedlikeholdsutgifter, idet de midler man har til rådighet for å motstå trykkene ikke har utviklet sig i samme grad som trykkene er øket. Professor Lutz råder over et kostbart utstyrt laboratorium, som har vært kostbart drevet i mange år, men hvorfra vel neppe en eneste brukbar anvisning til forbedring av vår norske glødehodemotor type er kommet. Istedet drives der av professoren en virksomhet mot norske motorer og mot norske motorfabrikker, hvilket selvfølgelig på beste måte søkes utnyttet av de utenlandske fabrikker gjennem deres herværende agenter. <br /> <br /> Det er jo meget forståelig, at norske motorfabrik ker ikke har lyst til å sende sine maskiner til prøvning ved dette laboratorium under den nuværende ledelse. Utenlandske dieselmotorfabrikker ser kanskje mer sin fordel i å få en attest for sin maskin fra Norges Tekniske Høiskole, da de jo naturligvis deri ser en glimrende reklame, om ikke i selve attesten, så i ethvert fall derved at de i forbindelse med attesten kan påberope sig lederens anbefaling av dieselmotorer fremfor glødehodemotorer. <br /> <br /> I en brosjyre «Fiskerimotorer» forfattet av professor Lutz og utgitt i 1929 konkluderer professoren med å erklære, at vi her i landet nu står ved en korsvei, hvor vi har valget enten å gå over til fabrikasjon av kompressorløse dieselmotorer til fiskeribruk, dersom ikke en stor nasjonaløkonomisk skade skal ramme landet, eller også å se på at våre fiskere kjøper maskinene hjem fra utlandet. Angående de selvsamme maskiner uttaler professoren i samme brosjyre:<br /> <br /> «Et firma, som optar fabrikasjon av forkammermaskiner, må derfor være forberedt på en kostbar forsøkstid.» <br /> <br /> «Oljens spredning og fordeling bevirkes ved at brennstoffet ved et meget høit pumpetrykk presses gjennem hårfine boringer.» <br /> <br /> ''«Under driften blir denne (arbeidsprocessen) for'' ''så vidt forandret, som der lett danner sig små kokskratere ved boringenes utløp på grunn av efterdrypningsfenomenet og den dermed forbundne ufullstendige forbrenning.»'' <br /> <br /> ''«Den stadige hammervirkning mellem nålespissen og dens sete forlanger forsiktighet i valg av'' ''begges materiale og dimensjoner.»'' <br /> <br /> ''«Optrer allikevel engang en utetthet i'' ''innsprøitningsventil eller pumpestempel, så må'' ''medførte reservedeler påsettes og de uttatte sendes til fabrikken. Man må med andre ord ikke, som'' ''dessverre så ofte gjøres ved glødehodemaskiner,'' ''la reparasjon av så fine deler utføre ved hvilket'' ''som helst verksted.»''<br /> <br /> ''Videre: «Det er nok så at høitrykksmaskiner'' ''enda idag befinner sig i rask'' ''utvikling.»''<br /> <br /> ''Et annet sted sier han:''<br /> <br /> ''«Det gjelder vel uteksperimenterte motorer.»'' <br /> <br /> ''«At ikke alle kompressorløse dieselmaskiner, likeså litt som alle glødehodemotorer, er driftsteknisk sett førsteklasses er selvsagt.»''<br /> <br /> ''Professoren finner selvsagt ingen betenkeligheter ved noen av ovenstående punkter. Han finner som nevnt, at dersom en stor nasjonaløkonomisk skade skal kunne forebygges, så må motorindustrien opta fabrikasjonen av kompressorløse dieselmaskiner. Han finner at rop på den norske motorindustris beskyttelse er ensbetydende med at den bevares i nu værende form. Han er visstnok alene om den fortolkning. Det er visst intet fornuftig menneske som vil søke å hindre dens videre utvikling fordi om man vil beskytte den. Forsøk på å beskytte vår''<br /> <br /> ''hjemlige motorindustri f. eks. derved at norske lånemidler for motorers anskaffelse for våre fiskere kun skulde ydes ved kjøp av norske motorer, anser han som forsøk på monopolisering, og får deri medhold av fiskefartøikomiteen, som er nedsatt av Høiskolen.''<br /> <br /> ''Man skulde jo tro, at professoren efter sin iherdige agitasjon for dieselmotorens sak å dømme i ethvert fall hadde data fra sin egen prøveanstalt å fare med, som talte dieselmotorens sak. Noen få dagers prøvetid fra en prøvestasjon på landjorden burde i ethvert fall falle ut til fordel for dieselmotoren. Men heller ikke slike data har professoren. Men han har data som viser det motsatte. Tar man nemlig for sig laboratoriets brosjyre over «Ut drag av prøveattester» som gjelder prøvning av oljemaskiner gjennem tidsrummet 1923—1928 (juni), og ser litt nærmere på hvorledes de forskjellige motorer har opført sig med hensyn til to så viktige faktorer som varmgang og tilsmudsning, altså to for driftssikkerheten helt avgjørende faktorer, så viser undersøkelsene følgende:''<br /> <br /> ''Av de seks undersøkte motorer var de 4 glødehodemotorer og de 2 dieselmotorer. Av de 4 glødehodemotorer viste én til å begynne med tegn til varmgang, mens for den ene av de 2 dieselmotorers vedkommende så vel stempel som cylinder var oprevet (i meddelelsen fra laboratoriet heter det noe oprevet). For samtlige 4 undersøkte glødehodemotorer viste tilsmudsningen (d.v.s. sot-,koks- og bekdannelse) sig for én å være ubetydelig, for de andre 3 forsvinnende, mens for de 2 under søkte dieselmotorers vedkommende den ene hadde tilbøielighet til sotbelegg på brennstoffventilen, og ved den annen hadde øverste stempelfjær brent sig fast. Altså samtlige 4 glødehodemotorer i ypperlig''<br /> <br /> ''stand efter prøvningen.''<br /> <br /> ''Undersøkelsene over maskinens gang taler også'' ''ifølge brosjyren avgjort i glødemotorens favør.'' ''Når man av ovenstående prøveresultater ser at'' ''en kompressorløs dieselmotor efter noen prøvetid på'' ''en stasjonær prøvestasjon og til og med ved Norges Tekniske Høiskoles eget laboratorium viser sig'' ''å ha oprevet stempel og oprevet cylinder, så må'' ''man spørre sig seiv hvordan den efter noen tid'' ''hadde vist sig, hvis den hadde vært installert i'' ''båten hos fiskeren. — For en fagmann er det jo'' ''næsten uforståelig, at en motor som sendes hit optil undersøkelse fra en av den tyske storindustris'' ''representanter for å få prøveattest fra vår høieste'' ''tekniske læreanstalt, og som man jo må forutsette'' ''er vel avprøvet, ja kanskje endog viet spesiell om'' ''nu innen avsendelsen fra fabrikken, at en sådan'' ''motor efter prøven viser så vel stempel som cylinder oprevet. — Imidlertid — resultatet er der og'' ''viser et av to: Enten at man ejter laboratoriets'' ''prøver — således som de nu ledes — intet kan utlede om vedkommende maskines drijtssikkerhet,'' ''eller at maskinen har vist sig som et slett produkt'' ''og da selvjølgelig helt og avgjort uskikket som'' ''krajtkilde'' ''f.eks. i en'' ''fiskerbåt.'' ''Man vil altså se, at endog innen laboratoriets'' ''vegger har glødehodemotoren vist avgjorte jordeter'' ''jremjor dieselmotoren, hvilket imidlertid ikke har'' ''hindret eller hindrer lederen på omkring samme'' ''tidspunkt og senere å tale nedsettende om norske'' ''glødehodemotorer, samt anbefale kjøpere å anskaffe utenlandske dieselmotorer. Samtidig som han'' ''på denne måte legger hindringer for de norske motorfabrikker, erklærer professoren, at han'' ''heri taler den norske fiskers sak. — Det er jo'' ''naturligvis menneskelig og forståelig, at en kjøper'' ''(i dette tilfelle fiskeren) ofte vil være takknemlig'' ''for hjelp i å utnytte og tyne en leverandør, hvilket'' ''jo blir særlig lett når de utenlandske agenter står'' ''ved siden av på trappen og påberoper sig professorens uttalelse og anbefaling av utenlandske maskiner.''<br /> <br /> ''Professor Lutz nøier sig imidlertid ikke med å'' ''anbefale dieselmotorer i sin almindelighet, leilig'' ''hetsvis anbejaler han også på jorespørsel (f. eks.fra norsk fisker) nærmere angitt utanlandsk'' ''fabrikata, opgir hos hvilken agent det fåes kjøpt og'' ''underretter agenten om'' ''forespørselen, samtidig som'' ''han anmoder agenten om å sende offerte. En annen'' ''gang forsømmer han ikke anledningen til å tale'' ''nedsettende om et nærmere angitt norsk'' ''fabrikat,'' ''eller beskylde'' ''fabrikken jor å opgi uriktige forbrukstall. Som man ser medvirker professoren altså'' ''også til salgsvirksomhet for utenlandske motorer.'' ''Han betales av den norske stat. — Alt i alt kan sies'' ''om den virksomhet som drives fra Norges Tekniske'' ''Høiskoles oljemaskinlaboratorium ved lederen professor Lutz, at den sterkt skader vår motorindustri,'' ''og direkte hjelper den konkurrerende utenlandske'' ''— de hittil mindreverdige produkter. — Alt under påberopelse av å ville hjelpe den norske fisker og forbedre norsk industri. En farlig virksomhet, som man får håpe blir stoppet før landets motorindustri er avløst av de utenlandske agenters mellemmanns virksomhet. Ennu kjemper de utenlandske agenter hårdt, men med vårt eget lands stats-institusjoner som brekkstang, kan det fort gå den gale vei. Det beklageligste ved ovenfor skildrede forhold er, at der gjennem årene spredes mismot blandt fabrikkene. De føler sig forfulgt av sine egne i sitt eget land, og årsaken er dette misgrep: ansettelse av en utlending som ikke har hatt evnen til å sette sig inn i de spesielle norske forhold, men totalt misforstått sin opgave og situasjonen forøvrig.''<br /> <br /> ''[[Ulf Worm-Pedersen|Ulf Worm-Petersen.]]''<br /> [[Kategori:Teknisk]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=5929 2026-02-22T15:23:18Z

<p>Allsidius: Endret år for Halvorsens død</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> <br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1922. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var: <br /> * Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie. <br /> * Veivhusluka ble fjernet. <br /> * Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør. <br /> * Bakstarten ble fjernet <br /> * Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler. <br /> * Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.<br /> * Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.<br /> L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien. <br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Takter<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |800<br /> |2<br /> |82<br /> |82<br /> |433 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;35&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |800<br /> |2<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |650<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1912-1924<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |650<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -1924<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |650<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |650<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B2 men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914-1917<br /> |Kamaksel på tvers foran sylinderen, vertikalt splittet bunnkasse. Sylinder danner basis for C-serien.<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |800<br /> |4<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |800<br /> |4<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |800<br /> |<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |800<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 -1970 <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |800<br /> |4<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |1930?-1970<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |800<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1924<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |800<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1924<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |800<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |800<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |800<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |800<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |1100<br /> |4<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |1000<br /> |4<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |900<br /> |4<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |850<br /> |<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |1500<br /> |4<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |1500<br /> |4<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |1500<br /> |4<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |1000<br /> |<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |1000<br /> |4<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |1600<br /> |4<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |1000<br /> |<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |1500<br /> |4<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |2500<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |1500<br /> |4<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;3&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5 HK<br /> |1500<br /> |4<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |1500<br /> |4<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;12&quot; |Motorer basert på BMC<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |BMC Vedette<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |4<br /> |20 HK<br /> |3000<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |4<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1098 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |3000<br /> |4<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |46 HK<br /> |3000<br /> |4<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |60 Hk<br /> |2000<br /> |4<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord 57<br /> |6<br /> |80 HK<br /> |2400<br /> |4<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |2000<br /> |4<br /> |100<br /> |120<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Personer ==<br /> <br /> * Chr. Halvorsen - Stifter av FM<br /> * Peder Sigvart Karstensen (F: 5. Sep 1876 i Onsøy - . - Disponent. Utdannet maskinist, med handels og bokholderkurs, tok over FM AS i begynnelsen av 1923. <br /> * Anker Karstensen - Bror til Peder S. <br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=5913 2025-12-16T22:15:39Z

<p>Allsidius: Oppdatert brudd mellom brødrene</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvin og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 20-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet rundt 1930, og startet i 1931/32 Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970, men en siste motor ble satt sammen i 1979. Det var da produsert nøyaktig 689 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |90 x 100<br /> |4<br /> |ca 100<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |1<br /> |Sannsynl.<br /> 120 x 150<br /> |4<br /> |Ca 200<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. En motor fra 30-tallet er bevart. Det er flere endringer i forhold til den senere 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk. <br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere dimensjonert pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> <br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad 1997.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> &quot;Et Veldig Puff - Historien om Færd Motorverksted&quot; Allsidius Forlag 2025 ISBN nr. 978-82-692480-0-5<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=5873 2025-10-20T12:43:57Z

<p>Allsidius: Lagt til referanse Et veldig Puff</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvin og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 20-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |90 x 100<br /> |4<br /> |ca 100<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |1<br /> |Sannsynl.<br /> 120 x 150<br /> |4<br /> |Ca 200<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. En motor fra 30-tallet er bevart. Det er flere endringer i forhold til den senere 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk. <br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere dimensjonert pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> <br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad 1997.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> &quot;Et Veldig Puff - Historien om Færd Motorverksted&quot; Allsidius Forlag 2025 ISBN nr. 978-82-692480-0-5<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=5870 2025-10-17T13:27:55Z

<p>Allsidius: Mindre justering</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvin og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 20-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |90 x 100<br /> |4<br /> |ca 100<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |1<br /> |Sannsynl.<br /> 120 x 150<br /> |4<br /> |Ca 200<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. En motor fra 30-tallet er bevart. Det er flere endringer i forhold til den senere 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk. <br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere dimensjonert pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=5869 2025-10-16T17:26:02Z

<p>Allsidius: Lagt inn boring x slag for 3 hk</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |90 x 100<br /> |4<br /> |ca 100<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1925. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |4<br /> |<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk. <br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere støpt pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5864 2025-10-07T18:39:18Z

<p>Allsidius: Små rettelser</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.<br /> <br /> ==== '''4-takts stasjonærmotorer''' ====<br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland, først og fremst MAN. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder) <br /> <br /> ==== Bevarte motorer ====<br /> En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk (Type K.4.IV) er operativ her: https://sibodieseln.se/<br /> <br /> Denne motoren leverer 200 hk fra tre stk 50 hk sylindere på felles ramme. Boring 320 mm og slaglengde 470 mm for et slagvolum på 151 liter og med en vekt på ca 20 tonn. Med et turtall på 220 (regulator) så er dreiemomentet hele 7200 Nm. <br /> <br /> En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type T.3.K) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines <br /> <br /> Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm. <br /> <br /> ==== '''Reversible 2-takts skipsmotorer''' ====<br /> Under Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M.4.I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. <br /> <br /> ==== Bevarte motorer ====<br /> En 1908 Marinemotor på 110 hk og ca 10 tonn (Type M.4.I) er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Tidligere installert i M/F SNAPP (1908).<br /> <br /> Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum] <br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP. <br /> <br /> Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. <br /> <br /> [[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]] <br /> <br /> Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP. <br /> <br /> Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. <br /> <br /> Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5863 2025-10-07T15:58:14Z

<p>Allsidius: Oppdateringer</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg.<br /> <br /> ==== '''4-takts stasjonærmotorer''' ====<br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland, først og fremst MAN. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder) <br /> <br /> ==== Bevarte motorer ====<br /> En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: https://sibodieseln.se/<br /> <br /> Denne motoren leverer 200 hk fra tre stk 50 hk sylindere på felles ramme. Boring 320 mm og slaglengde 470 mm for et slagvolum på 151 liter og med en vekt på ca 20 tonn. Med et turtall på 220 (regulator) så er dreiemomentet hele 7200 Nm. <br /> <br /> En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type 3TK) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines <br /> <br /> Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm. <br /> <br /> ==== '''Reversible 2-takts skipsmotorer''' ====<br /> Under Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. <br /> <br /> ==== Bevarte motorer ====<br /> En 1908 Marinemotor på 110 hk og ca 10 tonn er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Tidligere installert i M/F SNAPP (1908).<br /> <br /> Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum] <br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP. <br /> <br /> Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. <br /> <br /> [[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]] <br /> <br /> Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP. <br /> <br /> Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. <br /> <br /> Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5862 2025-10-06T16:40:28Z

<p>Allsidius: oppdatering</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg. <br /> <br /> <br /> '''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''<br /> <br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder) <br /> <br /> En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: https://sibodieseln.se/ <br /> <br /> En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type 3TK) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines <br /> <br /> Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm. <br /> <br /> '''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''<br /> <br /> Under Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum] <br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP. <br /> <br /> Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. <br /> <br /> [[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]] <br /> <br /> Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP. <br /> <br /> Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. <br /> <br /> Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5861 2025-10-06T16:40:02Z

<p>Allsidius: Oppdatering</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg. <br /> <br /> <br /> '''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''<br /> <br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. Han gikk også over til flersylindrede motorer basert på samme sylinder i rekke, mens tyske produsenter gjerne hadde flere oppskalerte ensylindrede modeller, etter effektbehov. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder) <br /> <br /> En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: https://sibodieseln.se/ <br /> <br /> En 1909 4 takter på 9 tonn og 135 hk (Type 3TK) er operativ her: https://www.ksof.se/index.php/engines <br /> <br /> Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm. <br /> <br /> '''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''<br /> <br /> Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum] <br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP. <br /> <br /> Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. <br /> <br /> [[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]] <br /> <br /> Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP. <br /> <br /> Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. <br /> <br /> Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Atlas_Diesel&diff=5860 2025-10-06T16:34:05Z

<p>Allsidius: /* Motorer */</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1919 Atlas.png|alt=AB Atlas Diesel (1919)|miniatyr|AB Atlas Diesel (1919)]]<br /> [[Fil:1919 Polar Diesel.png|alt=Polar Diesel (1919)|miniatyr|Polar Diesel (1919)]]<br /> [[Fil:1939 Norsk AS Diesel - Atlas.png|alt=Atlas Diesel (1919)|miniatyr|Atlas Diesel (1919)]]<br /> '''Aktiebolaget Atlas Diesel.'''<br /> <br /> Produsent av Dieselmotorer i Sikla utenfor Stockholm.<br /> <br /> Atlas Diesel var etterfølgeren til AB Diesels Motorer og Nya AB Atlas, som i 1917 ble fusjonert. <br /> Produserte motorer frem til de ble solgt til NOHAB (Nydquist &amp; Holm) i 1948.<br /> <br /> == AB Atlas ==<br /> Aktiebolaget Atlas ble stiftet i 1873, med André Oscar Wallenberg som styreleder og Edvard Fränckel daglig leder. Det ble bygget verksteder i det nåværende Atlasområde i Wasastaden i Stockholm, i tillegg hadde de et verksted i Södertälje. <br /> <br /> Verkstedene i Stockholm lå inntil jernbanen, og helt fra starten ble det produsert materiell for jernbanen, som vogner for persontransport, godsvogner, sporskiftere, vendeskiver, dampmaskiner, kompressorer, lokomotiv, og glødehodemotorer. <br /> <br /> På 1880-tallet kjøpte man Brynäsvarvet i Gävle. I slutten av 1880-årene ble bedriften rammet av en økonomisk krise, og bedriften ble reorganisert, og fikk navnet Nya AB Atlas. På starten av 1900 tallet startet man med produksjon av trykkluftutstyr, primært naglehammere og meiselhammere, og senere kom det til boremaskiner.<br /> <br /> == Atlas Diesel ==<br /> .<br /> <br /> I 1917 fusjonerer Nye AB Atlas med AB Diesels motorer sammen til det som blir kjent som Atlas Diesel, med Marcus Wallenberg som en av drivkreftene for det nye selskapet. De flytter til Sikla utenfor Stockholm, der Atlas Copco er den dag i dag. Kapitalen var 20 millioner kroner,<br /> <br /> == McIntosh &amp; Seymour ==<br /> McIntosh &amp; Seymour var en amerikansk produsent av damp- og forbrenningsmotorer på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.<br /> <br /> Selskapet ble grunnlagt i 1886, og var basert i Auburn, New York. De utviklet og solgte et bredt utvalg av dampmaskiner gjennom slutten av 1800-tallet, og i 1910 hadde de begynt å bygge dieselmotorer etter et design fra det svenske selskapet Nya AB Atlas. Den produserte først og fremst store motorer for stasjonære generatorer og marine applikasjoner. På 1920-tallet var McIntosh &amp; Seymour en tidlig produsent av dieselmotorer for bruk i jernbanelokomotiver, med eierskap fra Atlas Diesel, og de ga en motor til American Locomotive Company (Alco) for et eksperimentelt lokomotiv. I 1929 kjøpte Alco opp McIntosh &amp; Seymour, og drev det som et datterselskap i noen tid før navnet forsvant. Under Alco-eierskap designet og bygde McIntosh &amp; Seymour Alcos første produksjonsdieselmotor, [[wikipedia:McIntosh_&amp;_Seymour_531|McIntosh &amp; Seymour 531]].<br /> <br /> == Motorer ==<br /> A - typen 4-takt saktegående <br /> <br /> M- typen 2-takt Skipsmotor (reversibel) <br /> <br /> P - typen 2-takt <br /> <br /> S - typen 4-takt hurtigløpende <br /> <br /> <br /> <br /> Norske båter med Polar<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+<br /> !Båt<br /> !Type<br /> !Rederi<br /> !Sted<br /> !Ytelse<br /> !Sylindre<br /> !Levert<br /> |-<br /> |Fram<br /> |Polarskip<br /> |Roald Amundsen<br /> |Oslo<br /> |180<br /> |4<br /> |04/1910<br /> |-<br /> |Stein<br /> |Lastebåt<br /> |Fearnley &amp; Wilhelmsen<br /> |Oslo<br /> |120<br /> |4<br /> |08/1911<br /> |-<br /> |Motorl. 1<br /> |Lastebåt<br /> |Marinens hovedverft<br /> |Horten<br /> |120<br /> |4<br /> |08/1911<br /> |-<br /> |Namsen<br /> |Slepebåt<br /> |Selskapet for fellesfløting<br /> i Namsen elv<br /> |Namsos<br /> |60<br /> |2<br /> |11/1912<br /> |-<br /> |Lavangen<br /> |Passasjer<br /> |Tromø Amt Dampskipsselskap<br /> |Tromsø<br /> |60<br /> |2<br /> |11/1912<br /> |-<br /> |Hamlet<br /> |Tankskip<br /> |Herrer Brunsgaard, Kjøsterud<br /> &amp; Co<br /> |Drammen<br /> |2 x 1950<br /> |6<br /> |04/1916<br /> |-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |}<br /> <br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5859 2025-10-06T16:13:06Z

<p>Allsidius: Oppdatering</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg. <br /> <br /> <br /> '''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''<br /> <br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder) <br /> <br /> En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: Våra motorer – sibodieseln.se <br /> <br /> En 1909 4 takter på 9 tonn og 160 hk er operativ her: Kraftstationen Oscar-Fredriksborg <br /> <br /> Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm. <br /> <br /> '''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''<br /> <br /> Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: [https://digitaltmuseum.se/021026304133/fartygsmotor Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum] <br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP. <br /> <br /> Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. <br /> <br /> [[wikipedia:Fram_(ship)#/media/File:Fram_1910-1912_Diesel_Engine.jpg|Polarskipet Frams motor 2025]] <br /> <br /> Men opprinnelig har motoren sett ut som motoren i M/F SNAPP. <br /> <br /> Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. <br /> <br /> Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5858 2025-10-06T16:07:21Z

<p>Allsidius: Oppdateringer</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg. <br /> <br /> <br /> '''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''<br /> <br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra Tyskland. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder) <br /> <br /> En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: Våra motorer – sibodieseln.se <br /> <br /> En 1909 4 takter på 9 tonn og 160 hk er operativ her: Kraftstationen Oscar-Fredriksborg <br /> <br /> Denne motoren leverer 135 hk fra tre stk 45 hk sylindere på felles ramme. Boring 290 mm og slaglengde 430 mm for et slagvolum på 85 liter og med en vekt på ca 15 tonn. Med et turtall på 260 (regulator) så er dreiemomentet hele 3700 Nm. <br /> <br /> '''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''<br /> <br /> Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler (type M), på samme felles bunnramme med 1 til 4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 215 mm og slaglengde 320 mm, dreimoment ca 2700 Nm. Motoren fra SNAPP er bevart i Stockholms Tekniske Museum. Lenke til denne motoren: Fartygsmotor -Tekniska museet / DigitaltMuseum. <br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1910) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP. <br /> <br /> Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. <br /> <br /> Fram 1910-1912 Diesel Engine - Fram (ship) - Wikipedia <br /> <br /> Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. <br /> <br /> Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas Diesel i 1917 (Nå Atlas Copco), men Polar som merkevare ble solgt i mange år etter dette. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5857 2025-10-06T15:24:57Z

<p>Allsidius: La til en del informasjon</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg. <br /> <br /> <br /> '''Utførelse 4-takts stasjonærmotorer'''<br /> <br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra MAN. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. På en sylinder er det en fjerde kam som styrer tilførsel av startluft (på kun en sylinder) <br /> <br /> En 1908 4 takter på 22 tonn og 200 hk er operativ her: Våra motorer – sibodieseln.se <br /> <br /> En 1909 4 takter på 9 tonn og 160 hk er operativ her: Kraftstationen Oscar-Fredriksborg <br /> <br /> '''Utførelse 2-takts skipsmotorer'''<br /> <br /> Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler, på samme lest med 1-4 sylindere etter behov. Hver sylinder hadde en effekt på 40-60 hk, som utviklet seg år for år. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 20<br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. Han fikk da (1909) en motor med betegnelsen M.4.II (2) som hadde høyere effekt, 180 hk. Fysisk er motoren svært lik motoren fra SNAPP som er bevart i Stockholms Tekniske Museum. <br /> <br /> Motoren i Fram er dessverre en del demontert, og viktig utstyr mangler, slik at det er vanskelig å se hvordan motoren fungerer. Etter Amundsens interesse i motor fra AB Diesels Motorer fikk de tilatelse til å kalle produktet Polar Diesel, som ble en kjent merkevare. Etter fusjon med Atlas ble bedriften omdøpt til Atlas-Polar i 1917. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=AB_Diesel&diff=5856 2025-10-06T15:14:25Z

<p>Allsidius: Utvidet beskrivelsen med opplysninger fra visitt til Oscar-Fredriksborg kraftstasjon v Stockholm.</p> <hr /> <div>[[Fil:Svensk_flagg.png|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1898 Social Demokraten - 0916 - AB Diesel.png|miniatyr|AB Diesel (1898)]]<br /> [[Fil:AB Diesel 1905.png|alt=reklame for AB Diesels Motorer|miniatyr|Reklame for AB Diesels Motorer (1905)]]<br /> [[Fil:1908 A.B Diesel.png|miniatyr|Reklame for A. B. Diesel fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1909 AB Diesel.png|alt=Reklame fra 1908 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1908 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1914 A. B. DIESEL.png|alt=Fra Utstillingsavisen 1914|miniatyr|Fra Utstillingsavisen 1914]]<br /> [[Fil:1916 A. B. Diesel.png|alt=Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)|miniatyr|Norsk avdeling av A. B. Diesel i 1916 (Stavanger Aftenblad)]]<br /> [[Fil:1917 A B Diesel.png|alt=Reklame fra 1917 (Aftenposten)|miniatyr|Reklame fra 1917 (Aftenposten)]]<br /> [[Fil:1918 AB Diesel Polar.png|miniatyr|Polar Diesel (1918)]]<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> AB Diesels Motorer ble stiftet for å bygge Dieselmotorer på lisens fra Rudolf Diesel i 1898. Wallenbergfamilien hadde kontrollerende eierandel i bedriften. AB Diesels Motorer fusjonerte i 1917 med Nya AB Atlas, som også var kontrollert av Wallenberg. <br /> <br /> Det nye Firmaet ble [[Atlas Diesel]]<br /> <br /> Utførelse 4-takts stasjonærmotorer<br /> <br /> AB Diesels første motorer var svært like de opprinnelige 4-takterne fra MAN. Men under ingeniør Jonas Hesselman ble det gjort tallrike nyvinninger, som feks konkav stempeltopp som øket effekten betydelig. <br /> <br /> Deres 4 taktere var basert på enkeltstående sylindre som kunne kombineres som 1, 2, 3 og 4 sylindrede motorer. De var opprinnelig svært kraftig dimensjonert, men ca 1908 ble dimensjonene skalert ned mens effekten ble beholdt. Motorene har to overhengende ventiler for inntak og utblås, samt en kamstyrt drivning av injektorene (på samme kam) som drives av trykkluft fra egen kompressor. <br /> <br /> Utførelse 2-takts skipsmotorer<br /> <br /> Under Jonatan Hesselmans ledelse utviklet AB Diesel også 2-takts marine dieseler, på samme lest med 1-4 sylindere etter behov. Hesselman hadde konstruert en forskyvbar kamaksel, som gjorde at motorene kunne kastes om, dvs stoppes og startes i motsatt retning. Dette var en nødvendighet i skip, da store nok gearkasser eller vribare propellsystemer ennå ikke fantes. Den første marine totakteren ble levert i 1908 til to motorskip ved navn M/F SNAPP og M/F RAPP. Disse motorene var firesylindrede med to påhengte kompressorsylindere for spyleluft og lufttrykk til dieselinjeksjon. Betegnelsen var M4-I (1) som betyr Marinmotor, 4 sylindre, 1. utgave. Ytelsen var 110 hk. Boring var 20<br /> <br /> Det er denne motortypen som i 1909 ble bestilt av Roald Amundsen for å erstatte dampmotoren i polarskipet Fram. <br /> <br /> == Artikler ==<br /> ''Norsk Inteligenssedler, Lørdag 18. Mars 1916''<br /> <br /> Aktiebolaget Diesel Motorer, Stockholm, har i disse dage besluttet at oprette eget salgskontor i Kristiania. A/B Diesels Motorer, som har en fuldt indbetalt aktiekapital av 4,000,000 kroner, er for tiden Skandinaviens største specialfabrik utelukkende i Dieselmotorer og beskjæftiger i sine utstrakte og mest moderne fabriker i Sikla tæt utenfor Stockholm en stab av ingeniører og fagarbeidere med fabrikation av Dieselmotor fra 12½ op til 1650 hestekræfter. Som leder av Kristiania-kontoret er ansat tidligere direktør ved Lofoten Motorfabrik, ingeniør Marcus F. Irgens.<br /> <br /> ---<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> <br /> [[Svenske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Svenske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Svenske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Artikkel]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredriksvern_Motorverksted&diff=5855 2025-09-12T07:44:43Z

<p>Allsidius: Oppdatert innledning</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964<br /> <br /> Antall motorer produsert: Ca 2300<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Stavern[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]<br /> <br /> [[Fil:Kvikk motor nr 1.png|miniatyr|Den første Kvik motoren fra 1916]]<br /> [[Fil:Kvik 3hk 1917.jpg|miniatyr|Kvik 3hk, No.39, 1917-modell. Foto: Jacob J. Håland.]]<br /> [[Fil:13691064 1243755895635786 2916200795001719184 o.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted 1947. Foto Fjellanger Widerøe (frigitt). Nærmest til venstre ser vi taket på Stavern Båtbyggeri. Til høyre Fiskernes hus, satt opp på dugnad 1946. Så det var kort vei til kundene. ]]<br /> [[Fil:1919 Fredriksvern Motorverksted Kvik.png|thumb]]<br /> [[fil:øp kvikk.jpg|miniatyr]]<br /> [[Fil:FA-2.jpg|miniatyr|Kvikk FA-2 fra 1944, originalmotor i stavernsjekta Z-96. Foto Dag Høibø.]]<br /> [[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png|miniatyr|Reklame for Kvikk fra 1951]]<br /> <br /> Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, samt nystartede Fredrikstad Motorverksted (FM) og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp eller FM rundt midten av 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt &quot;Stavern-vinsjen&quot;&lt;ref&gt;http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71&lt;/ref&gt;. <br /> <br /> Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder. <br /> <br /> I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern. <br /> <br /> == Kvik-motoren ==<br /> Ved '''Fredriksvern Motorverksted''' ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.<br /> <br /> ==== Totaktere ====<br /> Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite. <br /> <br /> I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra. <br /> <br /> 2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile. <br /> [[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]<br /> Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet. <br /> <br /> ==== Firetaktere ====<br /> Allerede året etter oppstarten fikk Totakteren følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 4 hk. Motoren var i stor grad basert på Sleipners andre motor, firetakteren som de kopierte av en Regal motor. Så Kvikk 4 hk var mao. en kopi av en kopi. Denne motoren var antatt tapt, ingen eksisterende motorer var kjent inntil 2024. (Jens Nyegaard, 1980). Men i juni 2024 ble en slik motor identifisert og reddet hjem til Stavern. Den er merket 1920, men den er utvilsomt av eksakt samme type som 1917 modellen i Fremos arkiver. <br /> <br /> På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk. <br /> <br /> På samme tid ble også en 3hk firetakt konstruert, men den mest populære motoren var alltid den kraftigere 4 hk, som ble populær fram til krigen. 3 hk 4t er svært sjelden, kun et eksemplar er kjent i dag, i Fremos samlinger. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side. <br /> <br /> Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir. <br /> <br /> Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 alltid har blitt drevet av den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart. <br /> <br /> Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp. <br /> <br /> Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var: <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Kvikk motorer - hoveddata<br /> !Modell<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Takt<br /> !Notat<br /> |-<br /> |<br /> |2,5 HK<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |2<br /> |Første motor introdusert 1916<br /> |-<br /> |<br /> |3 HK<br /> |<br /> |1<br /> |90 x 90<br /> |<br /> |2<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |4 HK<br /> |<br /> |1<br /> |100 x 100<br /> |<br /> |2<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |3 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1920? - 1933?<br /> |-<br /> |<br /> |5 - 6 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1920? - 1930?<br /> |-<br /> |<br /> |4 HK<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1933 - 1946?<br /> |-<br /> |FB-2<br /> |4,5 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |120<br /> |4<br /> |Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.<br /> |-<br /> |FA-2<br /> |6 - 7 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |115 x 150<br /> |137<br /> |4<br /> |Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.<br /> |}<br /> <br /> ==== Prototyper ====<br /> [[Fil:1924 Kvik 12 hk.jpg|miniatyr|Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk. ]]<br /> Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette. <br /> <br /> En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.<br /> <br /> ==== Navn ====<br /> Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.<br /> <br /> ==== Farge ====<br /> Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere. <br /> <br /> === Kvikk i dag ===<br /> [[Fil:Kvikk på museum.jpg|miniatyr|To komplette Kvikk installasjoner. Den grønne motoren er en 30-talls 4 hk med åpen frikopling (og uoriginale ventilpropper). Den grå motoren er en 50-talls 4,5 hk med lukket frikopling fra Sleipner.]]<br /> [[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg|miniatyr|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]<br /> Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste. <br /> <br /> == Personer ==<br /> Friz Nygaard<br /> <br /> Ole M. Olsen<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Vestfold]]<br /> <br /> <br /> ''Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20''</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredriksvern_Motorverksted&diff=5854 2025-09-12T07:42:41Z

<p>Allsidius: Oppdatert beskrivelse av 4 hk 1917 modell</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964<br /> <br /> Antall motorer produsert: Ca 2300<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Stavern[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]<br /> <br /> [[Fil:Kvikk motor nr 1.png|miniatyr|Den første Kvik motoren fra 1916]]<br /> [[Fil:Kvik 3hk 1917.jpg|miniatyr|Kvik 3hk, No.39, 1917-modell. Foto: Jacob J. Håland.]]<br /> [[Fil:13691064 1243755895635786 2916200795001719184 o.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted 1947. Foto Fjellanger Widerøe (frigitt). Nærmest til venstre ser vi taket på Stavern Båtbyggeri. Til høyre Fiskernes hus, satt opp på dugnad 1946. Så det var kort vei til kundene. ]]<br /> [[Fil:1919 Fredriksvern Motorverksted Kvik.png|thumb]]<br /> [[fil:øp kvikk.jpg|miniatyr]]<br /> [[Fil:FA-2.jpg|miniatyr|Kvikk FA-2 fra 1944, originalmotor i stavernsjekta Z-96. Foto Dag Høibø.]]<br /> [[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png|miniatyr|Reklame for Kvikk fra 1951]]<br /> <br /> Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt &quot;Stavern-vinsjen&quot;&lt;ref&gt;http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71&lt;/ref&gt;. <br /> <br /> Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder. <br /> <br /> I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern. <br /> <br /> == Kvik-motoren ==<br /> Ved '''Fredriksvern Motorverksted''' ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.<br /> <br /> ==== Totaktere ====<br /> Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite. <br /> <br /> I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra. <br /> <br /> 2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile. <br /> [[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]<br /> Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet. <br /> <br /> ==== Firetaktere ====<br /> Allerede året etter oppstarten fikk Totakteren følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 4 hk. Motoren var i stor grad basert på Sleipners andre motor, firetakteren som de kopierte av en Regal motor. Så Kvikk 4 hk var mao. en kopi av en kopi. Denne motoren var antatt tapt, ingen eksisterende motorer var kjent inntil 2024. (Jens Nyegaard, 1980). Men i juni 2024 ble en slik motor identifisert og reddet hjem til Stavern. Den er merket 1920, men den er utvilsomt av eksakt samme type som 1917 modellen i Fremos arkiver. <br /> <br /> På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk. <br /> <br /> På samme tid ble også en 3hk firetakt konstruert, men den mest populære motoren var alltid den kraftigere 4 hk, som ble populær fram til krigen. 3 hk 4t er svært sjelden, kun et eksemplar er kjent i dag, i Fremos samlinger. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side. <br /> <br /> Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir. <br /> <br /> Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 alltid har blitt drevet av den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart. <br /> <br /> Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp. <br /> <br /> Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var: <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Kvikk motorer - hoveddata<br /> !Modell<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Takt<br /> !Notat<br /> |-<br /> |<br /> |2,5 HK<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |2<br /> |Første motor introdusert 1916<br /> |-<br /> |<br /> |3 HK<br /> |<br /> |1<br /> |90 x 90<br /> |<br /> |2<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |4 HK<br /> |<br /> |1<br /> |100 x 100<br /> |<br /> |2<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |3 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1920? - 1933?<br /> |-<br /> |<br /> |5 - 6 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1920? - 1930?<br /> |-<br /> |<br /> |4 HK<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1933 - 1946?<br /> |-<br /> |FB-2<br /> |4,5 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |120<br /> |4<br /> |Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.<br /> |-<br /> |FA-2<br /> |6 - 7 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |115 x 150<br /> |137<br /> |4<br /> |Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.<br /> |}<br /> <br /> ==== Prototyper ====<br /> [[Fil:1924 Kvik 12 hk.jpg|miniatyr|Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk. ]]<br /> Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette. <br /> <br /> En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.<br /> <br /> ==== Navn ====<br /> Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.<br /> <br /> ==== Farge ====<br /> Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere. <br /> <br /> === Kvikk i dag ===<br /> [[Fil:Kvikk på museum.jpg|miniatyr|To komplette Kvikk installasjoner. Den grønne motoren er en 30-talls 4 hk med åpen frikopling (og uoriginale ventilpropper). Den grå motoren er en 50-talls 4,5 hk med lukket frikopling fra Sleipner.]]<br /> [[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg|miniatyr|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]<br /> Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste. <br /> <br /> == Personer ==<br /> Friz Nygaard<br /> <br /> Ole M. Olsen<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Vestfold]]<br /> <br /> <br /> ''Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20''</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Sleipner_Motorfabrikk&diff=5519 2023-10-05T12:58:27Z

<p>Allsidius: /* Eksperimentering */</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]<br /> [[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]<br /> [[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]<br /> [[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.<br /> <br /> Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912. <br /> <br /> Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med &quot;snøfteventil&quot; på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken. <br /> <br /> De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK. <br /> <br /> Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet &quot;Sleipner Taifun&quot;. <br /> <br /> En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/<br /> <br /> == Eksperimentering ==<br /> Den første Sleipner hadde sk. Snøfteventil, dvs at kun eksosventilen var styrt med kamaksel. Innsugsventilen åpnet seg pga vakuum i sylinderen og lukket seg pga trykket og hjulpet av en svak fjær. Etterhvert fikk de låne en enkel firetakter konvensjonell sideventil motor, som de kopierte under påskudd av at de skulle renovere motoren.&lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen i Sleipner boka &quot;I båtfolkets tjeneste i 100 år&quot;&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen. <br /> <br /> De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd. <br /> <br /> Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk. <br /> <br /> I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer. <br /> <br /> == Påhengsmotoren Aldell / Taifun ==<br /> Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer. <br /> <br /> Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned. <br /> <br /> == Sleipner-modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Sleipner motorer før 1945<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Takt<br /> !Boring<br /> !Slag<br /> !Volum<br /> !Drivstoff<br /> !Byggeår<br /> !Notat<br /> |-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1908 - <br /> |Kopi av en dansk motor<br /> |-<br /> |A<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1911 - 1923<br /> |Kopi av Regal<br /> |-<br /> |2,5<br /> |1<br /> |2,5<br /> |<br /> |2<br /> |83<br /> |83<br /> |0,448 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |2<br /> |90<br /> |90<br /> |0,573 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |110<br /> |0,7 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3,5<br /> |1<br /> |3,5<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |0,85 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |4,5<br /> |1<br /> |4,5<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |120<br /> |1,03 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |5<br /> |1<br /> |5<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |120<br /> |1,14 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6<br /> |1<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |120<br /> |140<br /> |1,58 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |7<br /> |1<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |127<br /> |150<br /> |1,9 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6/7<br /> |1<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |150<br /> |1,29 L<br /> |Diesel<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |5/6<br /> |2<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |80<br /> |100<br /> |1 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6/9<br /> |2<br /> |9<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |120<br /> |1,52 L<br /> |Bensin<br /> |fra 1929<br /> |<br /> |-<br /> |8/12<br /> |2<br /> |12<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |140<br /> |2,42 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |PM<br /> |1<br /> |10<br /> |<br /> |2<br /> |160<br /> |180<br /> |3,6 L<br /> |Parafin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |}<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Sleipner motorer etter 1945<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Takt<br /> !Boring<br /> !Slag<br /> !Volum<br /> !Drivstoff<br /> !Byggeår<br /> !Produksjonstall<br /> !Notat<br /> |-<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |110<br /> |0,7 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |3,5<br /> |1<br /> |3,5<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |0,85 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |4,5<br /> |1<br /> |4,5<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |120<br /> |1,03 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |5/6<br /> |1<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |130<br /> |1,23 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |7/8<br /> |1<br /> |8<br /> |<br /> |4<br /> |125<br /> |150<br /> |1,84 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8<br /> |1<br /> |8<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |140<br /> |1,21 L<br /> |Diesel<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8/10<br /> |1<br /> |10<br /> |<br /> |4<br /> |120<br /> |140<br /> |1,58 L<br /> |Diesel<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |6/7<br /> |2<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |80<br /> |105<br /> |1,16 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |7/9<br /> |2<br /> |9<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |120<br /> |1,52 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8/11<br /> |2<br /> |11<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |1,7 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |10/14<br /> |2<br /> |14<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |140<br /> |2,66 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Taifun<br /> |1<br /> |2,5<br /> |<br /> |2<br /> |46<br /> |46<br /> |<br /> |Bensin<br /> |1956 - 1958<br /> |ca 1700<br /> |Påhengsmotor<br /> |-<br /> |Acro<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Diesel<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |}<br /> <br /> '''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side. <br /> <br /> '''4,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.<br /> <br /> '''6-7HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.<br /> <br /> '''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.<br /> <br /> '''ALDELL:''' lLsensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun. <br /> <br /> == Personer ==<br /> * [[Ole Klemsdal]]<br /> * Hans Johansen<br /> <br /> == Fargekoder ==<br /> {| class=&quot;wikitable float-right&quot;<br /> ! style=&quot;text-align:center; color:#000; background:#597A47;&quot; | NCS S 6520-G35Y<br /> |-<br /> |}<br /> *<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> <br /> [[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> <br /> <br /> ''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎'' </div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Sleipner_Motorfabrikk&diff=5518 2023-10-04T21:39:09Z

<p>Allsidius: Utdypet litt rundt motortypene.</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]<br /> [[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]<br /> [[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]<br /> [[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.<br /> <br /> Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912. <br /> <br /> Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med &quot;snøfteventil&quot; på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken. <br /> <br /> De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK. <br /> <br /> Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet &quot;Sleipner Taifun&quot;. <br /> <br /> En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/<br /> <br /> == Eksperimentering ==<br /> Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen. <br /> <br /> De første motorene med ventilene på samme side hadde kamakselen på styrbord side, noe som ble sett på som ugunstig, kanskje på grunn av eksosen da kom ut på styrbord side og kunne komme i veien i forbindelse med fiske. Sleipner la derfor om til kamaksel på babord side sent på 20-tallet. Også tverrstilt kamaksel er kjent på den store 7-hesteren, selv om dette er et trekk som vanligvis kjennes best fra konkurrenten FM og lilleputt verkstedet Færd. <br /> <br /> Sleipner lagde også i mange år en liten totakter på 2,5 -3 hk. <br /> <br /> I senere tid var det de konvensjonelle motorene med kam på babord og hel eller delt topp, i størrelsene 3 hk, 3,5 hk, 4,5 hk og 5-6 hk som var storselgerne. Sleipner lagde også mange gode tosylindrede motorer. <br /> <br /> == Påhengsmotoren Aldell / Taifun ==<br /> Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer. <br /> <br /> Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned. <br /> <br /> == Sleipner-modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Sleipner motorer før 1945<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Takt<br /> !Boring<br /> !Slag<br /> !Volum<br /> !Drivstoff<br /> !Byggeår<br /> !Notat<br /> |-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1908 - <br /> |Kopi av en dansk motor<br /> |-<br /> |A<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1911 - 1923<br /> |Kopi av Regal<br /> |-<br /> |2,5<br /> |1<br /> |2,5<br /> |<br /> |2<br /> |83<br /> |83<br /> |0,448 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |2<br /> |90<br /> |90<br /> |0,573 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |110<br /> |0,7 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3,5<br /> |1<br /> |3,5<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |0,85 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |4,5<br /> |1<br /> |4,5<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |120<br /> |1,03 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |5<br /> |1<br /> |5<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |120<br /> |1,14 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6<br /> |1<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |120<br /> |140<br /> |1,58 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |7<br /> |1<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |127<br /> |150<br /> |1,9 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6/7<br /> |1<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |150<br /> |1,29 L<br /> |Diesel<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |5/6<br /> |2<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |80<br /> |100<br /> |1 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6/9<br /> |2<br /> |9<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |120<br /> |1,52 L<br /> |Bensin<br /> |fra 1929<br /> |<br /> |-<br /> |8/12<br /> |2<br /> |12<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |140<br /> |2,42 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |PM<br /> |1<br /> |10<br /> |<br /> |2<br /> |160<br /> |180<br /> |3,6 L<br /> |Parafin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |}<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Sleipner motorer etter 1945<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Takt<br /> !Boring<br /> !Slag<br /> !Volum<br /> !Drivstoff<br /> !Byggeår<br /> !Produksjonstall<br /> !Notat<br /> |-<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |110<br /> |0,7 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |3,5<br /> |1<br /> |3,5<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |0,85 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |4,5<br /> |1<br /> |4,5<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |120<br /> |1,03 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |5/6<br /> |1<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |130<br /> |1,23 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |7/8<br /> |1<br /> |8<br /> |<br /> |4<br /> |125<br /> |150<br /> |1,84 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8<br /> |1<br /> |8<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |140<br /> |1,21 L<br /> |Diesel<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8/10<br /> |1<br /> |10<br /> |<br /> |4<br /> |120<br /> |140<br /> |1,58 L<br /> |Diesel<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |6/7<br /> |2<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |80<br /> |105<br /> |1,16 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |7/9<br /> |2<br /> |9<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |120<br /> |1,52 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8/11<br /> |2<br /> |11<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |1,7 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |10/14<br /> |2<br /> |14<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |140<br /> |2,66 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Taifun<br /> |1<br /> |2,5<br /> |<br /> |2<br /> |46<br /> |46<br /> |<br /> |Bensin<br /> |1956 - 1958<br /> |ca 1700<br /> |Påhengsmotor<br /> |-<br /> |Acro<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Diesel<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |}<br /> <br /> '''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side. <br /> <br /> '''4,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.<br /> <br /> '''6-7HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.<br /> <br /> '''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.<br /> <br /> '''ALDELL:''' lLsensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun. <br /> <br /> == Personer ==<br /> * [[Ole Klemsdal]]<br /> * Hans Johansen<br /> <br /> == Fargekoder ==<br /> {| class=&quot;wikitable float-right&quot;<br /> ! style=&quot;text-align:center; color:#000; background:#597A47;&quot; | NCS S 6520-G35Y<br /> |-<br /> |}<br /> *<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> <br /> [[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> <br /> <br /> ''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎'' </div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Sleipner_Motorfabrikk&diff=5517 2023-10-04T06:15:05Z

<p>Allsidius: Nytt avsnitt om eksperimentering</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|64x64px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1915 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame fra 1915]]<br /> [[Fil:1929 Sleipner.jpg|miniatyr|Reklame for Sleipner 6/9 fra 1929]]<br /> [[Fil:1933 Sleipner.png|miniatyr|1933 Sleipner 2 sylindret bensinmotor]]<br /> [[Fil:1957 Sleipner Taifun.png|alt=Sleipner Taifun 1957|miniatyr|Familiens ønskedrøm, en påhenger fra Sleipner]]Sleipner ble etablert i Sarpsborg i 1908 av Ole Klemsdal og Hans Johansen. De 40 første motorene ble laget her.<br /> <br /> Bedriften hadde etter noen år behov for større lokaler, og flyttet til en tomt ved Trosvikberget i Fredrikstad i 1912. <br /> <br /> Den første motoren Sleipner produserte var en 4-takt 3,5 Hk etter danske maler, med &quot;snøfteventil&quot; på innsuget. Det ble laget omtrent 20 motorer i 1908 og det samme i 1909. Motorene ble solgt hovedsakelig til små lystbåter og fiskebåter. Etter hvert som Sleipner ble mere kjent rundt om økte etterspørselen, og det ble klart for eierne at de måtte utvide fabrikken. <br /> <br /> De fant ingen passende tomt i Sarpsborg, og valgte å forpakte en tomt i Fredriksstad, der de i 1910 gikk i gang med å oppføre en ny motorfabrikk. De tok i bruk den nye fabrikken i 1912, og i 1917 ble det bygget et nytt støperi og det gamle støperiet ble omgjort til monteringsverksted. I følge en egenomtale ble det i året 1919 produsert 400 motorer i størrelsen 3, 4, og 5 HK. <br /> <br /> Sleipner produserte hovedsakelig innenbords bensinmotorer i mange varianter, men de produserte også noen diesel- og påhengsmotorer, påhengsmotorene ble markedsført under navnet &quot;Sleipner Taifun&quot;. <br /> <br /> En protokoll viser at bedriften i november 1967 hadde produsert til sammen 18.421 motorer. I 1976 var det slutt på motorproduksjonen når bedriften gikk konkurs. Slepner startet opp igjen noen måneder senere, men det ble da satset på andre båtprodukter. Sleipner lever enda i dag som utstyrsprodusent, du finner dem på https://sleipner.no/<br /> <br /> == Eksperimentering ==<br /> Under 1910 og 20 tallet eksperimenterte motorfabrikkene med forskjellige konstruksjoner, blant annet i toppens utforming. Mens FM hadde sin T-topp, bygde Sleipner en toppventilert 5 eller 6 hk motor, med åpne vippearmer og støtstenger. Byggehøyden ble stor, og det var neppe stor gevinst effektmessig på grunn av det lave turtallet. Etterhvert fokuserte Sleipner derfor på den konvensjonelle konstruksjonen med helstøpt topp med begge ventilene på en side av sylinderen. Sleipner var en av de første som så omkonstruerte toppen med løst topplokk, noe som debuterte rett før krigen. Under 50-tallet kunne man til tider velge mellom helstøpt klassisk topp eller den nymoderne delte toppen. . <br /> <br /> == Påhengsmotoren Aldell / Taifun ==<br /> Sleipner begynte i 1955 å produsere en svensk påhengsmotor på lisens. Markedsføringen av motoren gikk under navnet Aldell. Motoren var ikke spesielt holdbar, og Sleipner satte i gang flere tiltak for å forsøke å forbedre motoren. Den fikk et nytt tennings-system, og den utenpåliggende startsnoren ble erstattet med startsnormekanisme med returfjær. Effekten ble øket fra ca 2,5 HK til 3 HK. Siden nå motoren fremsto som en helt ny og muligens bedre motor, ble den omdøpt til Taifun. Etter tre års produksjon, i 1958, var det produsert nesten 1700 motorer. <br /> <br /> Da importrestriksjonene ble løftet, klarte ikke lenger de norske påhengsmotor-produsentene å konkurrere med de Svenske og Amerikanske, og produksjonen ble sterkt redusert og til slutt lagt helt ned. <br /> <br /> == Sleipner-modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Sleipner motorer før 1945<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Takt<br /> !Boring<br /> !Slag<br /> !Volum<br /> !Drivstoff<br /> !Byggeår<br /> !Notat<br /> |-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1908 - <br /> |Kopi av en dansk motor<br /> |-<br /> |A<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1911 - 1923<br /> |Kopi av Regal<br /> |-<br /> |2,5<br /> |1<br /> |2,5<br /> |<br /> |2<br /> |83<br /> |83<br /> |0,448 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |2<br /> |90<br /> |90<br /> |0,573 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |110<br /> |0,7 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |3,5<br /> |1<br /> |3,5<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |0,85 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |4,5<br /> |1<br /> |4,5<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |120<br /> |1,03 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |5<br /> |1<br /> |5<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |120<br /> |1,14 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6<br /> |1<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |120<br /> |140<br /> |1,58 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |7<br /> |1<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |127<br /> |150<br /> |1,9 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6/7<br /> |1<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |150<br /> |1,29 L<br /> |Diesel<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |5/6<br /> |2<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |80<br /> |100<br /> |1 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |6/9<br /> |2<br /> |9<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |120<br /> |1,52 L<br /> |Bensin<br /> |fra 1929<br /> |<br /> |-<br /> |8/12<br /> |2<br /> |12<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |140<br /> |2,42 L<br /> |Bensin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |-<br /> |PM<br /> |1<br /> |10<br /> |<br /> |2<br /> |160<br /> |180<br /> |3,6 L<br /> |Parafin<br /> |Før 1945<br /> |<br /> |}<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Sleipner motorer etter 1945<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Takt<br /> !Boring<br /> !Slag<br /> !Volum<br /> !Drivstoff<br /> !Byggeår<br /> !Produksjonstall<br /> !Notat<br /> |-<br /> |-<br /> |3<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |110<br /> |0,7 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |3,5<br /> |1<br /> |3,5<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |0,85 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |4,5<br /> |1<br /> |4,5<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |120<br /> |1,03 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |5/6<br /> |1<br /> |6<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |130<br /> |1,23 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |7/8<br /> |1<br /> |8<br /> |<br /> |4<br /> |125<br /> |150<br /> |1,84 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8<br /> |1<br /> |8<br /> |<br /> |4<br /> |105<br /> |140<br /> |1,21 L<br /> |Diesel<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8/10<br /> |1<br /> |10<br /> |<br /> |4<br /> |120<br /> |140<br /> |1,58 L<br /> |Diesel<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |6/7<br /> |2<br /> |7<br /> |<br /> |4<br /> |80<br /> |105<br /> |1,16 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |7/9<br /> |2<br /> |9<br /> |<br /> |4<br /> |90<br /> |120<br /> |1,52 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |8/11<br /> |2<br /> |11<br /> |<br /> |4<br /> |95<br /> |120<br /> |1,7 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |10/14<br /> |2<br /> |14<br /> |<br /> |4<br /> |110<br /> |140<br /> |2,66 L<br /> |Bensin<br /> |Etter 1945<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Taifun<br /> |1<br /> |2,5<br /> |<br /> |2<br /> |46<br /> |46<br /> |<br /> |Bensin<br /> |1956 - 1958<br /> |ca 1700<br /> |Påhengsmotor<br /> |-<br /> |Acro<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Diesel<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |}<br /> <br /> '''3,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med helstøpt sylinder og ventiler på styrbord side. <br /> <br /> '''4,5HK:''' 1-sylindret, 4-takt bensinmotor med separat sylinder og topp med ventiler på styrbord side.<br /> <br /> '''6-7HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.<br /> <br /> '''10-14HK:''' 2-sylindret, 4-takt bensinmotor.<br /> <br /> '''ALDELL:''' lLsensproduksjon av en Svensk påhengsmotor, ble til Taifun. <br /> <br /> == Personer ==<br /> * [[Ole Klemsdal]]<br /> * Hans Johansen<br /> <br /> == Fargekoder ==<br /> {| class=&quot;wikitable float-right&quot;<br /> ! style=&quot;text-align:center; color:#000; background:#597A47;&quot; | NCS S 6520-G35Y<br /> |-<br /> |}<br /> *<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> <br /> <br /> [[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> <br /> <br /> ''Første oppføring 3. aug. 2015 kl. 11:42‎'' </div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=S%C3%B8ndenfjelske_motor&diff=5356 2023-06-20T11:10:01Z

<p>Allsidius: Delt inn produksjonen i bensin og råolje motor</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_1.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_2.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1916_Søndenfjelske.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_Søndenfjelske.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_Aftenposten_Norsk_Vestkysten.jpg|thumb|annonse fra Aftensposten 1918]]<br /> [[Fil:396 7 ~3.jpg|miniatyr|3,5 hk Søndenfjeldske motor (ingen referanse til Norsk Vestkysten). Foto Knut Holmen]]<br /> Startet med motorproduksjon rundt 1910. Organisert som et aksjeselskap i 1914, og restrukturert i 1916, der Karl Tjomsland og brødrene Jernæs gikk ut av styret.<br /> <br /> == Bensinmotoren ==<br /> Motoren produsert ved '''A/S Søndenfjelske motor- &amp; mekanisk verksted''' var en 1-sylindret, 4-takt bensinmotor på 3 HK, senere 3,5 hk. Motoren hadde løs topp samt sylinder og veivhus støpt i ett stykke. Den hadde også bare løfter på eksosventil og atmosfærisk innsugsventil (Snøfteventil). Denne ble tydeligvis solgt uten et særlig varemerke. <br /> <br /> == Vestkysten-motoren ==<br /> Verkstedet bygde også Råoljemotorer under varemerket Vestkysten eller Norsk Vestkysten. <br /> <br /> == Personer ==<br /> * Karl Tjomsland<br /> * Peder Høivold<br /> * Jens Jernæs<br /> * Conrad Jernæs<br /> * Nils Haaland<br /> * Leif Benjamin Rassmussen<br /> * Ole Martin Olsen<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> https://digitaltmuseum.no/011024215893/motor?aq=&amp;i=12<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag  23. jul. 2015 kl. 18:58‎''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=S%C3%B8ndenfjelske_motor&diff=5355 2023-06-20T10:40:01Z

<p>Allsidius: Lagt inn bilde</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_1.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1914_Søndenfjelske_AS_2.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1916_Søndenfjelske.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_Søndenfjelske.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_Aftenposten_Norsk_Vestkysten.jpg|thumb|annonse fra Aftensposten 1918]]<br /> [[Fil:396 7 ~3.jpg|miniatyr|3,5 hk Søndenfjeldske motor (ingen referanse til Norsk Vestkysten). Foto Knut Holmen]]<br /> Startet med motorproduksjon rundt 1910. Organisert som et aksjeselskap i 1914, og restrukturert i 1916, der Karl Tjomsland og brødrene Jernæs gikk ut av styret.<br /> <br /> == Vestkysten-motoren ==<br /> Motoren produsert ved '''A/S Søndenfjelske motor- &amp; mekanisk verksted''' var en 1-sylindret, 4-takt bensinmotor på 3 HK. Motoren hadde løs topp samt sylinder og veivhus støpt i ett stykke. Den hadde også bare løfter på eksosventil og atmosfærisk innsugsventil.<br /> <br /> == Personer ==<br /> * Karl Tjomsland<br /> * Peder Høivold<br /> * Jens Jernæs<br /> * Conrad Jernæs<br /> * Nils Haaland<br /> * Leif Benjamin Rassmussen<br /> * Ole Martin Olsen<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> https://digitaltmuseum.no/011024215893/motor?aq=&amp;i=12<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag  23. jul. 2015 kl. 18:58‎''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fil:396_7_~3.jpg&diff=5354 2023-06-20T10:38:13Z

<p>Allsidius: </p> <hr /> <div>Foto av en 3.5 hk Søndenfjeldske (ingen referanse til Norsk Vestkysten). Foto Knut Holmen.</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=5093 2022-06-16T11:09:03Z

<p>Allsidius: Mindre oppdatering</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> <br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var: <br /> * Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie. <br /> * Veivhusluka ble fjernet. <br /> * Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør. <br /> * Bakstarten ble fjernet <br /> * Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler. <br /> * Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.<br /> * Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.<br /> L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien. <br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |433 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;35&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1912-1924<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -1924<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B2 men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914-1917<br /> |Kamaksel på tvers foran sylinderen, vertikalt splittet bunnkasse. Sylinder danner basis for C-serien.<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 -1970 <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |1930?-1970<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1924<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1924<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;3&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5 HK<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;12&quot; |Motorer basert på BMC<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |46 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |60 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord 57<br /> |6<br /> |80 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=5092 2022-06-16T11:07:03Z

<p>Allsidius: /* FM Motorer - noen modeller */</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> <br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var: <br /> * Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie. <br /> * Veivhusluka ble fjernet. <br /> * Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør. <br /> * Bakstarten ble fjernet <br /> * Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler. <br /> * Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.<br /> * Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.<br /> L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien. <br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |433 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;35&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1912-1924<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -1924<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B2 men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914-1917<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 -1970 <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |1930?-1970<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1924<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1924<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;3&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5 HK<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;12&quot; |Motorer basert på BMC<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |46 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |60 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord 57<br /> |6<br /> |80 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=4945 2021-10-19T11:27:35Z

<p>Allsidius: Utvidet med litt ny informasjon.</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens kan ha jobbet noen år også der. Andre sier at han jobbet hos Chr. Halvorsen på Fredrikstad Motorverksted, forløperen til Fredrikstad Motorfabrikk. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. I 1931 ble firmanavnet endret til Færd Motorverksted. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |<br /> |4<br /> |<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |4<br /> |<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme bunnkasse og veiv som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul. Sylinderen er litt lettere dimensjonert enn 7-9 hk. <br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Videreutvikling av 6 hk. Sylinderen litt grovere støpt pga større boring. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel på styrbord side. Etterhvert ble dette endret til babord side, sannsynligvis etter påtrykk fra fiskerne, som helst ville ha eksosen ut på babord. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=L._Nesset_mek_verksted&diff=4943 2021-10-06T14:27:44Z

<p>Allsidius: Lagt inn Kvik</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:1915_L_Nesset.jpg|thumb| Lars Nesset (1915)]]<br /> [[Fil:1917 L. Nesset.png|alt=L. Nessets Mek Verksted (1917)|miniatyr|L. Nessets Mek Verksted (1917)]]<br /> [[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset annonse for Kvik motor, 1914. Kvik ble forøvrig varemerke for Fredriksvern Motorverksted bare 2 år senere. ]]<br /> L. Nesset mek verksted<br /> <br /> Anlagt 1910<br /> <br /> Verkstedet ble anlagt i 1910 av snekker Lars Nesset, fra Ulsteinvik. Produserte motor-spill, vinsjer, og garn-spill. Lars konstruerte petroleums-motoren Rekord som han produserte frem til Ole Synnes overtok verkstedet i 1917. I 1914 reklamerte han imidlertid for motoren Kvik. Kvik ble forøvrig varemerke for Fredriksvern motorverksted fra 1916, men det er ingen forbindelse med de to. <br /> <br /> I 1918 har han startet opp igjen, og produserer motoren Nesset frem til han i 1920 startet opp [[Real Motorfabrikk]]. <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> == Personer ==<br /> * Lars Nesset<br /> * Ola Synnes<br /> <br /> == Kilder ==<br /> * Nasjonalbiblioteket<br /> <br /> [[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Møre og Romsdal]]<br /> [[Kategori:Ålesund]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=L._Nesset_mek_verksted&diff=4942 2021-10-06T14:26:00Z

<p>Allsidius: Lagt inn bilder</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:1915_L_Nesset.jpg|thumb| Lars Nesset (1915)]]<br /> [[Fil:1917 L. Nesset.png|alt=L. Nessets Mek Verksted (1917)|miniatyr|L. Nessets Mek Verksted (1917)]]<br /> [[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset annonse for Kvik motor, 1914. Kvik ble forøvrig varemerke for Fredriksvern Motorverksted bare 2 år senere. ]]<br /> L. Nesset mek verksted<br /> <br /> Anlagt 1910<br /> <br /> Verkstedet ble anlagt i 1910 av snekker Lars Nesset, fra Ulsteinvik. Produserte motor-spill, vinsjer, og garn-spill. Lars konstruerte petroleums-motoren Rekord som han produserte frem til Ole Synnes overtok verkstedet i 1917. <br /> <br /> I 1918 har han startet opp igjen, og produserer motoren Nesset frem til han i 1920 startet opp [[Real Motorfabrikk]]. <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> == Personer ==<br /> * Lars Nesset<br /> * Ola Synnes<br /> <br /> == Kilder ==<br /> * Nasjonalbiblioteket<br /> <br /> [[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Møre og Romsdal]]<br /> [[Kategori:Ålesund]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=N%C3%A6sset_mek_verksted&diff=4941 2021-10-06T14:23:40Z

<p>Allsidius: Liten kommentar</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset averterer for motoren Kvik]]<br /> I 1914 averterte Nesset for motoren &quot;Kvik&quot;, et navn som ble tatt i bruk av Fredriksvern Motorverksted bare to år senere.<br /> * Se forøvrig Nesset<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Usikker]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=N%C3%A6sset_mek_verksted&diff=4940 2021-10-06T14:22:36Z

<p>Allsidius: Utvidet posten med gammel annonse</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:1914 28. juli Annonse for Nesset Kvik motor.jpg|miniatyr|Nesset averterer for motoren Kvik]]<br /> I 1914 averterte Nesset for motoren &quot;Kvik&quot;, et navn som ble tatt i bruk av Fredriksvern Motorverksted bare to år senere.<br /> * Denne <br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Usikker]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fil:1914_28._juli_Annonse_for_Nesset_Kvik_motor.jpg&diff=4939 2021-10-06T14:21:47Z

<p>Allsidius: </p> <hr /> <div>Nesset bruker varemerket Kvik på motoren sin.</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=4486 2021-06-21T16:24:52Z

<p>Allsidius: Rettet fra forbrenningsmotor til bensinmotor</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917|lenke=Special:FilePath/1917_BJM_2.jpg]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første bensinmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |<br /> |4<br /> |<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |4<br /> |<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul<br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4384 2020-11-24T08:35:04Z

<p>Allsidius: /* E-serien */ Små oppdateringer</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men E motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var: <br /> * Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie. <br /> * Veivhusluka ble fjernet. <br /> * Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør. <br /> * Bakstarten ble fjernet <br /> * Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler. <br /> * Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.<br /> * Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.<br /> L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien. <br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |433 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;35&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B2 men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;3&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5 HK<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;12&quot; |Motorer basert på BMC<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |46 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |60 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord 57<br /> |6<br /> |80 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4383 2020-11-24T08:32:22Z

<p>Allsidius: /* S-serien */ Enkelte oppdateringer</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Slagvolumet var da 433 cc, og den var oppgitt til 2.5 hk ved 800 o/min. Motoren bleetter hvert oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Type A ble produsert fra 1910 til 1959. Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 49 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen som hadde større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var konstruert fra bunn av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Utviklingen av denne motoren er nøye beskrevet i Per-Øistein Andreassens bok FM-motoren og menneskene som skapte den. Andreassen var ansvarlig for utviklingen av S-serien. Blant endringene som ble innført var: <br /> * Sylinderblokka ble utstyrt med våte sylinderforinger, noe som forenklet og forbedret støpen. Øvrige mål er like, og blokka kan ettermonteres på L-serie. <br /> * Veivhusluka ble fjernet. <br /> * Kjølesystemet ble drastisk forenklet, ved at røropplegget ble lagt om med mye færre rør. <br /> * Bakstarten ble fjernet <br /> * Magnettenning ble erstattet av coiltenning med fordeler. <br /> * Motorene hadde alltid dynastart. Nødstart med sveiv var mulig.<br /> * Effektangivelsen ble tilbakestilt til samme nivå som de første i L serien, 12-16 hk for S22, 8-12 hk for S2.<br /> L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter). Motorene fikk en ny gull metallic farge, til forskjell fra den klassiske FM-grønne på L-serien. <br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |433 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;35&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B2 men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;3&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5 HK<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;12&quot; |Motorer basert på BMC<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |46 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |60 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord 57<br /> |6<br /> |80 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4382 2020-11-24T08:13:18Z

<p>Allsidius: /* FM Motorer - noen modeller */ Rettet opp litt feil</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |433 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;35&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Som B2 men med siamesisk blokk<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;3&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5 HK<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;12&quot; |Motorer basert på BMC<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |46 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |60 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord 57<br /> |6<br /> |80 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Norske_motorprodusenter&diff=4316 2020-08-24T12:44:57Z

<p>Allsidius: Rettet</p> <hr /> <div>{{flagg|Norge}} Den levende listen over norske motor-produsenter. Oppdateres fortløpende . <br /> <br /> <br /> Vi har etterhvert også opprettet lister over [[Svenske motorprodusenter|Svenske Motorprodusenter]] - [[Danske motorprodusenter|Danske Motorprodusenter]] - [[Finske motorprodusenter|Finske Motorprodusenter]]<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+{{flagg|Norge}} Norsk motorliste - 1884 - 2020<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !Nettsted<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;14&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; A &lt;/span&gt;<br /> |Aalesund<br /> |[[Aalesunds mekaniske verksted|Aalesunds Mek Værksted]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1902-1914<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Activ<br /> |[[Motorfabrikken Aktiv|Motorfabrikken Activ]]<br /> |[[Haugesund]]<br /> |1908-<br /> |<br /> |Motorfabrikken Aktiv<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Agder<br /> |[[S. Saanum|S. Saanum &amp; Co]]<br /> |[[Mandal]]<br /> |1915-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Aker<br /> |[[Akers Mekaniske Verksted]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1914-<br /> |<br /> |Aker B&amp;W<br /> |Lisensproduksjon av B &amp; W fra 1912<br /> |<br /> |-<br /> |Akselvoll<br /> |[[Konrad Akselvoll]]<br /> |Midsund<br /> |1918-45<br /> |6<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Alda<br /> |[[Alda Motorfabrikk]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |1931-60<br /> |ca 2500<br /> |(Nils Bjørnevik Motorverksted)<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Alpha<br /> |[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1906-33<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |A.M.L.<br /> |[[A.M. Liaaen|A.M. Liaaens Skipsværft og Mek. Verksted]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1938-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Arctandria<br /> |[[Bodø Skibsverft og Motorfabrik|A/S Bodø Skibsverft og Motorfabrik]]<br /> |[[Bodø]]<br /> |1907-<br /> |<br /> |Bodø skipsverft og motorfabrikk<br /> |Bygget Lysekil på lisens<br /> |<br /> |-<br /> |Arve<br /> |[[Ludolf Olsen|Ludolf Olsen mek. verksted]]<br /> |[[Bodø]]<br /> |1952-56<br /> |22<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Arrow<br /> |[[Norsk Motorfabrik]]<br /> |[[Fredrikstad]] / [[Oslo]]<br /> |1908 - 1919<br /> |<br /> |<br /> |Se Stabil<br /> |<br /> |-<br /> |Askøy<br /> |[[Askøy slip|Askøy slip og motorverksted]]<br /> |[[Bergen]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Atlanta<br /> |[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1910-23<br /> |ca 3000<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Arna<br /> |?<br /> |<br /> |1946-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;22&quot; |&lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; B &lt;/span&gt;<br /> |B.K.<br /> |[[Brødrene Klemsdal|Brødrene Klemsdal A/S]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1947-64<br /> |<br /> |Seiersten Mek. Verksted<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |B.M.V<br /> |[[Bergen Mekaniske Verksted|Bergens Mekaniske Verksteder A/S]]<br /> |[[Bergen]]<br /> |1942-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |B.S.<br /> |[[Bentsen &amp; Sjøholt]]<br /> |Tennfjord<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |B.Ø.<br /> |[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik &amp; Mek. verksted]]<br /> |Gjøvik<br /> |1908-58<br /> |<br /> |Øveråsen motorfabrikk<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Bamse<br /> |[[Den Norske Sagbladfabrikk]]<br /> |[[Lillestrøm]]<br /> |1949-58<br /> |100<br /> |<br /> |Norskprodusert motorsag<br /> |<br /> |-<br /> |Bang<br /> |[[Jens Bangs mekaniske verksted]]<br /> |[[Molde]]<br /> |1922-24<br /> |ca 10<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Bergen Diesel<br /> |[[Bergen Mekaniske Verksted|Bergens Mekaniske Verksteder A/S]]<br /> |[[Bergen]]<br /> |1943-<br /> |<br /> |<br /> |Sammen med Rolls Royce Marine / MTU<br /> |https://bergen.rolls-royce.com/<br /> |-<br /> |Bjørn<br /> |[[Stokmarknes mekaniske verksted|Stokmarknes mek. verksted A/S]]<br /> |Stokmarknes<br /> |1918-33<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Bjørn<br /> |[[Ingvald Fergestad mekaniske verksted]]<br /> |Orkdal<br /> |1917-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Bjørnen<br /> |[[Mandal slip|Mandal slip, motor og mek. verksted]]<br /> |[[Mandal]]<br /> |1930-74<br /> |115<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Bjørnsund<br /> |[[Bjørnsund slip|Bjørnsund slip og mek. verksted]]<br /> |Nordre Bjørnsund<br /> |1907-<br /> |<br /> |<br /> |&quot;Kamp og Strid&quot; J. Tande<br /> |<br /> |-<br /> |Bjørnevik<br /> |[[Nils Bjørnevik motorverksted]]<br /> |Stavanger<br /> |1916-24<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Blokken<br /> |[[Blokken Skibsverft|Blokken Skibsverft &amp; Mek. verksted]]<br /> |Blokken<br /> |<br /> |<br /> |Blokken skipsverft<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Blaalid<br /> |[[Blaalid Mekaniske Verksted]]<br /> |Vågsøy<br /> |1931<br /> |&quot;noen få&quot;<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Bramek<br /> |[[Arvid Brambani - Trygve Gilhoff|Arvid Brambani / Trygve Gilhoff]]<br /> |[[Oslo|Bygdø]]<br /> |1953-55<br /> |ca 100<br /> |<br /> |Modellmotorer<br /> |<br /> |-<br /> |Brunvoll<br /> |[[Brunvoll Motorfabrikk|Brødrene Brunvoll Motorfabrikk]]<br /> |[[Molde]] (1918-)<br /> |1912-65<br /> |1141<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Brødreskift<br /> |[[Petter Jensen Brødreskift]]<br /> |Statsbygd / Rørvik<br /> |1915 - 1928<br /> |3<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Bråthen<br /> |[[E. Braathens Motorverksted|E. Braathens Motorverksted]]<br /> |[[Tromsø]]<br /> |1917-<br /> |<br /> |Einar Braathen<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Buøy<br /> |[[Jens Torgersens mek verksted|Jens Torgersen mekaniske verksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Bønes<br /> |[[Bønes Verft og Motorverksted]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Stokmarknes<br /> |1912-19<br /> |<br /> |<br /> |Overtatt av Stokmarknes mek verksted<br /> |<br /> |-<br /> |[[Stokmarknes mek. verksted|Stokmarknes mekaniske verksted A/S]]<br /> |1919-43<br /> |over 500<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Børr / Bør<br /> |[[Andersens mek. verksted|Andersens mek. verksted A/S]]<br /> |[[Tromsø]]<br /> |1922-38?<br /> |<br /> |<br /> |Annonsert som både Bør og Børr<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; C &lt;/span&gt;<br /> |Comet<br /> |[[Den Norske Sagbladfabrikk]]<br /> |[[Lillestrøm]]<br /> |1949-58<br /> |Ca. 100 i Norge<br /> |<br /> |Hurtigløpende &quot;semi-diesel&quot;<br /> |<br /> |-<br /> |Concord<br /> |[[Folkvord &amp; Jensen]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;12&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; D &lt;/span&gt;<br /> |DA<br /> |[[David-Andersen Motor]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1948-66<br /> |ca 23000<br /> |<br /> |Motorene ble eksportert til hele verden. <br /> |<br /> |-<br /> |Dahl<br /> |[[Ferdinand Dahl Motorfabrikk]]<br /> |[[Molde]]<br /> |1910-28<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Dahl<br /> |[[Eldøens motorverksted]]<br /> |Stord<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Dahlberg<br /> |[[Kristoffer Dahlberg]]<br /> |Hemnesberget<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Dahm<br /> |[[C. Dahm]]<br /> |[[Bergen]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Trygg?<br /> |<br /> |-<br /> |Dan<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Isidor Nielsen|Isidor Nielsen mekaniske verksted]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Trondheim]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |1902-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Danette<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Delvin<br /> |[[Sigv. Halaas motorverksted]]<br /> |[[Kristiansund]]<br /> |1921 - <br /> |21<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Djerv<br /> |[[Horten motorverksted]]<br /> |Horten<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Drabant<br /> |[[David-Andersen Motor]]<br /> |<br /> |1950-64<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Drott<br /> |[[J. Ingv. Sivertsen]]<br /> |Oslo<br /> |1915 - ??<br /> |ca 20<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Drønnen<br /> |[[Brødrene Drønnen]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |<br /> |8<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;13&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; E &lt;/span&gt;<br /> |E.C.S<br /> |[[Edv. Christensens Sønner]]<br /> |Brevik<br /> | -1958<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |EB<br /> |[[Ed. Bråthens motorverksted]]<br /> |Tennfjord<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Eide<br /> |[[Hamnvik mek. verksted]]<br /> |Hamnvik<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Eldøy<br /> |[[Brødrene Helle og Alfred Dahls motorverksted]]<br /> |Eldøy<br /> |1912-<br /> |ca 100<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Elefant<br /> |[[Tenfjords slip og maskinverksted|A/S Tenfjords slip og maskinverksted]]<br /> |Tennfjord<br /> |1917-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Elefant<br /> |[[Hakon Haagensens Motorfabrik|A/S Hakon Haagensens Motorfabrik]]<br /> |[[Bodø]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Motorfabrikken Elefant|Motorfabrikken Elefant A/S]]<br /> |[[Trondheim|Trondhjem]]<br /> |1912-16<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Enger<br /> |[[Engers Gasmotorfabrik|L. A. Engers Gasmotorfabrik]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1892-96<br /> |<br /> |<br /> |En av de tidligste motorprodusentene i Norge<br /> |<br /> |-<br /> |Ergo<br /> |[[Motorfabrikken Ergo]]<br /> |Sandefjord<br /> |1926-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Eureka<br /> |[[Eureka Mekaniske verksted]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Eva<br /> |[[H.P. Andresen &amp; Co|A/S H. P. Andresen &amp; Co mek. verksted]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1904-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Eva<br /> |[[Ole Wejset]]<br /> |[[Bergen]]<br /> |1902-03<br /> |<br /> |<br /> |Startet [[Den norske Motorfabrik]] i 1903<br /> |<br /> |-<br /> |Excellent-Motor<br /> |[[Excellent-Motor|A/S Excellent-Motor]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1914-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;31&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; F &lt;/span&gt;<br /> |Favorit<br /> |[[Engstrups motorfabrikk]]<br /> |Molde<br /> |1911-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fagerland<br /> |[[Sævelandsvik slip og mek. verksted]]<br /> |Sævelandsvik<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fart<br /> |[[Hjalmar Henriksen|Hjalmar Henriksen mek. verksted]]<br /> |[[Bodø]]<br /> |<br /> |20<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fiks<br /> |[[H. Halvorsen mek. verksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Finnøy<br /> |[[Finnøy Motorfabrikk|A/S Nils Finnøy Motorfabrikk]]<br /> |Finnøy i Romsdal<br /> |1903-76<br /> |688<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Finnsnes<br /> |[[Finnsnes verft og mek verksted]]<br /> |Finnsnes<br /> | -1920<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fix<br /> |[[Herman Hansen]]<br /> |Kristiansand<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fix<br /> |[[Motorfabrikken Fix|Motorfabrikken ‘Fix’, K. Kaspersen]]<br /> |Harstad<br /> |<br /> |<br /> |Kaspersens motorverksted<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fix<br /> |[[Vallø mekaniske verksted|Vallø Mek. Verksted]]<br /> |Vallø<br /> |1911-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fix<br /> |[[Risør Motor- &amp; Mek. Verksted]]<br /> |Risør<br /> |1909-13<br /> |ca 12-15<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fjørtoft<br /> |[[Martinus Elef Knutsen Fjørtoft]]<br /> |Fjørtoft<br /> |1908-13<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |F.M.<br /> |[[Fredrikstad Motorverksted|Fredrikstad Motorfabrik A/S]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1923-96<br /> |ca 22300<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Fredrikstad Motorverksted|Fredrikstad Motorverksted A/S]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1910-23<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |&lt;nowiki&gt;http://fm-motor.no/&lt;/nowiki&gt;<br /> |-<br /> |FMV<br /> |[[Fredrikstad Mekaniske Verksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Lisens på Sulzer, Götaverken,<br /> |<br /> |-<br /> |FOMOFA<br /> |[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]<br /> |Bergen<br /> |1912 - 1957 <br /> |ca 3900<br /> |<br /> |Overtatt av BMV<br /> |<br /> |-<br /> |Fosna<br /> |[[Olav Husby Motorfabrik]]<br /> |Kristiansund<br /> |1917 - <br /> |<br /> |&lt;small&gt;Olav Husby motor og mek verksted, Eriksen &amp; Husby&lt;/small&gt;<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fram<br /> |[[Cathrinehavns verft og motorfabrik|Cathrinehavns verft og motorfabrik A/S]]<br /> |Bergen<br /> |1917-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fram<br /> |[[Jakob Malo]]<br /> |Kristiansund<br /> |1917-46<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Fram<br /> |[[Motorfabrikken Gideon| Motorfabrikken ‘Gideon’, Rud, Kramper og Jørgensen]]<br /> |Molde<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Framnes<br /> |[[Framnes Mekaniske Værksted]]<br /> |Sandefjord<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Fritidssyssel for ansatte ved verftet<br /> |<br /> |-<br /> |Fregea<br /> |[[Fredrikstad Gearfabrik]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1919- <br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Frem<br /> |[[Ideal mek. verksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1913-<br /> |ca 180<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Frigg<br /> |[[E. Lohnes mek verksted]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Frisvold<br /> |[[Romsdalsfjorden mekaniske verksted]]<br /> |Frisvold<br /> |1904-05<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Furseth<br /> |[[Furseth Slip og Mek. Verksted]]<br /> |Kristiansund<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Funtus<br /> |[[Haller Kopsland|Haller Kopsland &amp; Co]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Futt<br /> |[[S. K. Thoresen|S. K Thoresen]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Hansteens gate 7<br /> |<br /> |-<br /> |Fylling<br /> |[[Hans E. Fylling]]<br /> |Skodje<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Færd<br /> |[[Færd Motorverksted]]<br /> |Gressvik<br /> |1923-1970<br /> |684<br /> |<br /> |Opprettet som Brødr. Johansens Motorverksted i 1917<br /> |<br /> |-<br /> |Fønix<br /> |[[Edv. Bjørnerud]]<br /> |Moelv<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Horisontal, stasjonær bensinmotor<br /> |<br /> |-<br /> |Fønix<br /> |[[Engstrups motorfabrikk|Maskin og motorfabrikk Engstrups mekaniske verksted]]<br /> |Molde<br /> |1911-<br /> |<br /> |Engstrups motorfabrikk<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;11&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; G &lt;/span&gt;<br /> |Gamma<br /> |[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1909-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Ganger Rolf<br /> |[[Sannes motor og maskinfabrik]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1912-15<br /> |<br /> |Sanne Motor og Maskinfabrik<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Gideon<br /> |[[Motorfabrikken Gideon| Motorfabrikken ‘Gideon’, Rud, Kramper og Jørgensen]]<br /> |Molde<br /> |1907-39<br /> |<br /> |AS Heureka<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Heureka|AS Heureka]]<br /> |Molde<br /> |1939-49<br /> |<br /> |<br /> |Overtatt av Heimdalmotor<br /> |<br /> |-<br /> |Glimt<br /> |[[Karl G. Pedersen]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |1917-61<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Glimt<br /> |[[Glimt Motorfabrikk]]<br /> |Kristiansund<br /> | -1950<br /> |<br /> |O. Kringstad motorverksted<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Grei<br /> |[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1906-33<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Gulowsen Grei Engine Co]].<br /> |Seattle<br /> |1918-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Grimsmo<br /> |[[I. A. Grimsmo|I. A. Grimsmo Jr Mek Verksted]]<br /> |Kristiansund<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Grov<br /> |[[Grovfjord mek verksted]]<br /> |Grovfjord<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Gunja-Nils<br /> |[[Nils Farstad]]<br /> |Lepsøy<br /> |1957<br /> |1<br /> |<br /> |Kun prototyp. Aldri operativ.<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;25&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; H &lt;/span&gt;<br /> |Hagavik<br /> |[[H. Haldorsens motorverksted]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Hansen<br /> |[[H. P. Hansen]]<br /> |Molde<br /> |1927-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Hasle<br /> |[[I. A. Hasle]]<br /> |Sandefjord<br /> |1909-11?<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Heimdal<br /> |[[Heimdal motorfabrik|A/S Heimdal motorfabrik]]<br /> |Molde<br /> |1916-28<br /> |ca 1000<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Heimdal motorfabrik|Heimdalmotor]]<br /> |Molde<br /> |1929-70<br /> |967<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Hagavik<br /> |[[H. Haldorsens motorverksted]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Hasle<br /> |[[I. A. Hasle]]<br /> |Sandefjord<br /> |1909-11?<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Hein<br /> |[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]<br /> |Bergen<br /> |1912-<br /> |<br /> |A/S Vestlandske Motorfabrik<br /> |På lisens<br /> |<br /> |-<br /> |[[Lofoten Motorfabrik|A/S Lofoten Motorfabrik]]<br /> |Svolvær<br /> |1912-18<br /> |<br /> |<br /> |På lisens fra Hein<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Heimdal<br /> |[[Heimdal motorfabrik|A/S Heimdal motorfabrik]]<br /> |Molde<br /> |1916-28<br /> |ca 1000<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Heimdal motorfabrik|Heimdalmotor]]<br /> |Molde<br /> |1929-70<br /> |967<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Helseth<br /> |[[H. Helseth motorfabrik|A/S Helseths Motor &amp; Maskinfabrik]]<br /> |Molde<br /> |1906-37<br /> |<br /> |Helset Motorfabrikk<br /> |Usikre årstall for aktive år<br /> |<br /> |-<br /> |Heramb<br /> |[[Otto Heramb|Otto Heramb mek Verksted og Jernstøperi]]<br /> |Elverum<br /> |1915-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Heros<br /> |[[Engstrups motorfabrikk|Maskin og motorfabrikk Engstrups mekaniske verksted]]<br /> |Molde<br /> |1911-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Hjelset<br /> |[[Tangens mek verksted &amp; slip]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1906-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Hjelset Motorfabrikk]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> | -1983<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Holmens<br /> |[[Holmens Verft]]<br /> |Risør<br /> |1954<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Hortens<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |[[Horten Verft]]<br /> | rowspan=&quot;4&quot; |Horten<br /> |1940-tallet<br /> |<br /> |Verven-motor<br /> |Lik &quot;Framnes&quot;<br /> |<br /> |-<br /> |Horten Doxford<br /> |1954 - 1962<br /> |9 (sikker)<br /> |<br /> |Lisens på Doxford<br /> |<br /> |-<br /> |Horten Sulzer<br /> |192x <br /> 1968 - 1982<br /> |ca 100<br /> |<br /> |Lisens på Sulzer<br /> |<br /> |-<br /> |Horten Gøtaverken<br /> |1959 - 1962<br /> |4<br /> |<br /> |Lisens på Gøtaverken<br /> |<br /> |-<br /> |Husavik<br /> |[[Aksel Haukanes]]<br /> |Austevoll<br /> |ca. 1915<br /> |<br /> |<br /> |Etterligning av 2hk Wichmann<br /> |<br /> |-<br /> |Høisæter<br /> |[[Brødrene Høisæter]]<br /> |Sævareid<br /> |ca. 1920<br /> |<br /> |<br /> |2-3hk glødehodemotor, liten produksjon<br /> |<br /> |-<br /> |Høivold<br /> |[[P. Høivold motorverksted]]<br /> |Kristiansand<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Haahjem<br /> |[[Knut Haahjem|Knut Haahjems smie og motorverksted]]<br /> |Vigra<br /> |1915-<br /> |<br /> |Knut Håhjem<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;4&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; I &lt;/span&gt;<br /> |Ideal<br /> |[[Levahn Motor|Levahn Motor &amp; Co A/S]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1906-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Indyr<br /> |[[Harald Christensen]]<br /> |Inndyr, Nordland<br /> |1920-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Irgens<br /> |[[Paul Irgens]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1890-tallet<br /> |under 10<br /> |<br /> |En av de første forbrenningmotorprodusentene. <br /> |<br /> |-<br /> |Ise<br /> |[[Haga, Hoell &amp; Co|A/S Haga, Hoell &amp; Co]]<br /> |Ise, Sarpsborg<br /> |1909-<br /> |<br /> |<br /> |Stasjonærmotor<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;6&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; J &lt;/span&gt;<br /> |Jacobsen<br /> |[[O. Jacobsens Maskinverksted|O. Jacobsens Maskinverksted A/S]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1880-tallet<br /> |<br /> |<br /> |Stasjonære gassmotorer, en av de første motorprodusentene.<br /> |<br /> |-<br /> |Jan<br /> |[[Motofabriken Jan|Motorfabriken Jan Aksjeselskap]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1919-20<br /> |<br /> |<br /> |Konkursboet solgt til Sarpsborg Mek Verksted<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Jarl<br /> |[[Buøens slip|Buøens slip, motor og dykkerforretning]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Buøens slip|Buøy Slip &amp; Motor]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Jensen<br /> |[[Brødrene Jensen]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Jobu<br /> |[[Jobu Mekaniske Verksted AS]]<br /> |Drøbak / Sarpsborg<br /> |1947-83<br /> |ca 80000<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;19&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; K &lt;/span&gt;<br /> |Kampen<br /> |[[Kampens mek verksted|A/S Kampens mek. verksted]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1905-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Karm<br /> |[[Karmøens mekaniske verksted|A/S Karmøens mekaniske verksted]]<br /> |Eide i Kopervik<br /> |1915-<br /> |<br /> |[[Karmøens mekaniske verksted|Motorfabriken Karm A/S]]<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Motorfabriken Karm A/S]]<br /> |<br /> |1923 - <br /> |<br /> |<br /> |Dannet grunnlaget for Bauer smøreapparat<br /> |<br /> |-<br /> |Kjap<br /> |[[Sølyst slip og motorverksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kjapp<br /> |[[Kjapp Motorfabrikk]]<br /> |Bergen<br /> |1946-60<br /> |3000<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kjapp<br /> |[[Selven Slip og mek verksted]]<br /> |Selva<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Klaverdalen<br /> |[[Oscar Andersen]]<br /> |Torp<br /> |1940-tallet<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Klemestad<br /> |[[Klemestad Motorfabrikk]]<br /> |Buskerud<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Klauset<br /> |[[Klauset motorverksted]]<br /> |Rakvåg i Møre<br /> |1919-49<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |KM<br /> |[[Kåre Mogenstad]]<br /> |Hønefoss<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |Selvbygget motor<br /> |<br /> |-<br /> |Knurr<br /> |[[Carl Hantsch mek verksted og fabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Konkurrent<br /> |[[Bolsønes skibsbyggeri|Bolsønes skibsbyggeri &amp; mek. verksted]]<br /> |Molde<br /> |1915-<br /> |<br /> |Thv Gundersens Motorfabrik<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kraft<br /> |[[Edv. Christensens Sønner]]<br /> |Brevik<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kvik<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Fredriksvern Motorverksted|Fredriksvern Motorverksted A/S]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Stavern<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |1916-64<br /> |<br /> |Nyegaard &amp; Olsen<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kvikk<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kvik<br /> |[[Næsset mek verksted]]<br /> |Florø<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kvik<br /> |[[Paul Tjensvolds mek verksted]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kvænavik<br /> |<br /> |Fosen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Kværner<br /> |[[Kværner Brug]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1890-tallet<br /> |5?<br /> |<br /> |Gassmotorer, samt en av Irgens motorer<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;5&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; L &lt;/span&gt;<br /> |Lettvint<br /> |[[Bergen Fagskole]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Levahn<br /> |[[Levahn Motor|Levahn Motor &amp; Co A/S]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1906-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Liaaen<br /> |[[A.M. Liaaen|A.M. Liaaens Skipsværft og Mek. Verksted]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1936-50<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Lille Grei<br /> |[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1906-33<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Lyn<br /> |[[Motorfabrikken Aktiv|Møllerveien mek. verksted]]<br /> |[[Haugesund]]<br /> |1940-tallet<br /> |<br /> |<br /> |Samme fabrikk som &quot;Activ&quot;<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;13&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; M &lt;/span&gt;<br /> |Madsen<br /> |[[Bård Madsen]]<br /> |Molde<br /> |1890-tallet<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Magnet<br /> |[[AS Maritim|A/S Maritim]]<br /> |[[Oslo|Bestum, Oslo]]<br /> |1906-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Marna<br /> |[[Mandals Motorfabrik]]<br /> |[[Mandal]]<br /> |1918-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Samuelsen Mekaniske Industri]]<br /> |Arendal<br /> |1950 - 1952<br /> |<br /> |[[C. Samuelsen|C. Samuelsen mek. Verksted og Motorreparation]]<br /> |Lisensproduksjon<br /> |<br /> |-<br /> |Mesna<br /> |[[Mesna Brug|Mesna Brug A/S]]<br /> |Lillehammer<br /> |1909-14<br /> |<br /> |Landbrugs- &amp; Motorfabrikken Mesna Brug A/S<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Midnatsol<br /> |[[Andersens mek. verksted|Andersens mek. verksted A/S]]<br /> |Tromsø<br /> |1921-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Mjølner<br /> |[[Mjølner Motorfabrikk|A/S Mjølner Motorfabrikk]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Moelven<br /> |[[Moelven Cellulosefabrikk]]<br /> |Ringsaker<br /> |1920-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Mongstad<br /> |[[Mongstad mek verksted]]<br /> |Mongstad<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Moss Diesel<br /> |[[Moss Værft og Dokk]]<br /> |Moss<br /> |1939<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Møre<br /> |[[Peder E. Fiskerstrand]]<br /> |Mauseidvåg<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Møringen<br /> |[[Heggems motorfabrik]]<br /> |Kristiansund<br /> |1906-40<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |M.V.D<br /> |[[Moss Værft og Dokk]]<br /> |Moss<br /> |1939-<br /> |<br /> |Moss Diesel<br /> |Ingen stor produksjon<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;28&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; N &lt;/span&gt;<br /> |N.D.M (Norsk Dieselmotor)<br /> |[[Sandbrogadens mek værksted]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nabbetorp<br /> |[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1910-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Neptun<br /> |[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1910-23<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Neptun<br /> |[[H. Thanstrøm]]<br /> |Halden<br /> |1934-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nesset<br /> |[[L. Nesset mek verksted]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1918-23<br /> |<br /> |<br /> |Startet Real Motorfabrikk<br /> |<br /> |-<br /> |Nesting<br /> |[[O. Nesting]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |193x<br /> |<br /> |<br /> |Lakkegata 2<br /> |<br /> |-<br /> |Nidaros<br /> |[[Baltic-Eriksen|Baltic-Eriksen AS]]<br /> |Trondheim<br /> |<br /> |<br /> |A/S Eriksens mekaniske verksted<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nogva<br /> |[[Nogva|Brødrene Nogva]]<br /> |Longva<br /> |1913-66<br /> |ca 700<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nordlendingen<br /> |[[Sortlands Aktieverft]]<br /> |Blokken<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Nordlys<br /> |[[J. Holdhus motorverksted]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Eikelandsosen<br /> |1913-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Nordlys Motorverksted]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nordlys<br /> |[[Nic. Johansen Mek Verksted]]<br /> |Molde<br /> |1921- <br /> |ca 10<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Norge<br /> |[[Sveggum &amp; Hansen]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Rørvik<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Thv. Severeide Mek Verksted]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Norma<br /> |[[Norsk Motor AS|Norsk Motor A/S]]<br /> |Bergen<br /> |1911-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nor<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[H.P. Andresen &amp; Co|A/S H. P. Andresen &amp; Co mek. verksted]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |2 takt fra 1907<br /> |<br /> |-<br /> |Norrøna<br /> |1904-<br /> |<br /> |<br /> |Se Eva<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |[[Norsk Maskinindustri AS]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1917-27<br /> |<br /> |<br /> |Lisens på Sulzer<br /> |<br /> |-<br /> |Norsk Fairbank<br /> |[[Herman Hansen|H. Hansen Cykle- og Motorfabrik]]<br /> |Kristiansand<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Lisens på Fairbank fra USA<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Norsk Vestkysten<br /> |[[Søndenfjelske motor|Søndenfjeldske motor- &amp; mek. verksted]]<br /> |Kristiansand<br /> |1914-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[A/S Høivolds Motor- &amp; Mek. Verksted]]<br /> |Kristiansand<br /> |1910-tallet<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Normo<br /> |[[Norsk Motor AS|Norsk Motor A/S]]<br /> |Bergen<br /> |1916- <br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Normo<br /> |[[Normo gruppen]]<br /> |Bergen<br /> |1958-80<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nygrei<br /> |[[A. Gulowsen|A. Gulowsen A/S Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1906-33<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nyheim<br /> |[[Nyheim Mek Verksted]]<br /> |Selbu<br /> |1974<br /> |4 ?<br /> |A. Nyheim<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nyland<br /> |[[Nylands Mek Verksted]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1890-<br /> |<br /> |<br /> |Dampmotorer<br /> |<br /> |-<br /> |Ny-Sabb<br /> |[[Damsgård Motorfabrik|Damsgård Motorfabrik A/S]]<br /> |Bergen<br /> |1934-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Nøkk<br /> |[[Alda Motorfabrikk]] / N. Bjørnevik<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;5&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; O &lt;/span&gt;<br /> |O.M<br /> |[[Ormset Motorverksted &amp; Metalstøperi]]<br /> |Aure<br /> |1926-39<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Odderø<br /> |[[Odderøens slip &amp; mek verksted|A/S Odderøens slip &amp; mek verksted]]<br /> |Kristiansand<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Oftedal<br /> |[[Brødrene Oftedals mek. verksted]]<br /> |Sandnes<br /> |1917-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Ormset<br /> |[[Johan Nikolai Ormset]]<br /> |Aure<br /> |1927 - 193?<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Oslo<br /> |[[C. Løvaas mek. verksted]]<br /> |[[Oslo]] / Drøbak<br /> |1905-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |Otteren<br /> |[[K. Tjomsland &amp; Co|K. Tjomsland &amp; Co, Motorfabrik og Maskinverksted]]<br /> |Grimstad<br /> |1906 - <br /> |<br /> |<br /> |I andre lister navngitt som Åttern<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;8&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; P &lt;/span&gt;<br /> |Pan<br /> |[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1910-23<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Pedersen<br /> |[[Johs. Pedersen mek verksted]]<br /> |Grimstad<br /> |1898-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Per<br /> |[[Mastrevik slip og motorverksted]]<br /> |Austrheim<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Platina<br /> |[[Odda Motorverksted]]<br /> |Odda<br /> |1919-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Porro<br /> |[[Porro motorfabrik|Porro motorfabrik og båtbyggeri AS]]<br /> |Skien<br /> |1915-19<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Pors<br /> |[[Pors|Maskinfabriken Pors AS]]<br /> |Porsgrunn<br /> |1918-<br /> |15<br /> |<br /> |Utenbordsmotorer<br /> |<br /> |-<br /> |Prima<br /> |[[Joh. Hermansens mek. Verksted]]<br /> |Porsgrunn<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Pålse motor<br /> |[[Hans Paulsen]]<br /> |Engelsviken<br /> |1910-17<br /> |trolig 13<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;25&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; R &lt;/span&gt;<br /> |R<br /> |[[Norsk Amerikansk Automobil|Norsk Amerikansk Automobil Co. AS]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Raknem<br /> |[[J. Raknem motorfabrik]]<br /> |Voll<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Randesund<br /> |[[Randesund mek verksted]]<br /> |Randesund<br /> |1930-tallet<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Rap / Rapp<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Motoren Rapp|A/S Motoren Rapp]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1907-58<br /> |5551<br /> |<br /> |1907 - (1931 omdøpt til Rapp)<br /> |<br /> |-<br /> |Bodø<br /> |1958-65<br /> |<br /> |Rapp Hydema<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Rapid<br /> |[[Motorverkstedet Rapid|A/S Motorverkstedet Rapid]]<br /> |Florvåg<br /> |1917-21<br /> |<br /> |<br /> |Overtatt av Karlsens verft og mekanisk verdksted i 1921.<br /> |<br /> |-<br /> |Razzia<br /> |[[Moss Motorfabrik]]<br /> |Moss<br /> | -1915<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Real<br /> |[[Real Motorfabrikk|A/S Real Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]] og Horten<br /> |1923-58<br /> |<br /> |<br /> |Startet av L. Nesset<br /> |<br /> |-<br /> |Record<br /> |[[Lervik Mek. Verksted A/S]]<br /> |Lervik, Stord<br /> |<br /> |<br /> |Karl Gulliksen<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Record<br /> |[[John F. Nielsen]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1910-12<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Record<br /> |[[A. Husvæg|A. Husvæg Motor- og Sykkelfabrik]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Reform<br /> |[[Svolvær mek verksted]]<br /> |Svolvær<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Regal<br /> |[[AS Maritim|A/S Maritim]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |På lisens fra Regal, USA<br /> |<br /> |-<br /> |Reilstad / R.M<br /> |[[Reilstad Motorfabrikk|Reilstad slip og motorverksted]]<br /> |Reilstad, Finnøy<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Rekord<br /> |[[Motorfabriken Rekord]]<br /> |Drammen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Rekord<br /> |[[L. Nesset mek verksted|L. Nessets mek verksted]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1910-17<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Rekord<br /> |[[Ole Synnes|Ole Synnes mek. verksted]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1917-68<br /> |ca 300<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Rex<br /> |[[Verktøyfabrikken]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Rival<br /> |[[Rørvik mek veksted]]<br /> |Rørvik<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Roald<br /> |[[Egersund mek verksted]]<br /> |Egersund<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Rogaland<br /> |[[Reilstad slip og motorverksted]]<br /> |Reilstad, Finnøy<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Rollo<br /> |[[Motorfabrikken Rollo|Motorfabrikken ‘Rollo’]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Halden<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Birger Bjørnstad Motorfabrik]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Romsdal<br /> |[[Chr. Stenså]]<br /> |Molde<br /> |<br /> |<br /> |Chr. Stensaa<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Røan (Røed)<br /> |[[Kabelvåg mek verksted]]<br /> |Kabelvåg<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;42&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; S &lt;/span&gt;<br /> |Sabb<br /> |[[Damsgård Motorfabrik|Damsgård Motorfabrik A/S]]<br /> |Bergen<br /> |1925 - 2002<br /> |46031<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Samson<br /> |[[Brødr. Ellefsen]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Samson<br /> |[[Mattis Skålevik]]<br /> |Fitjar<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Liten 2-takt semidiesel.<br /> |<br /> |-<br /> |Sandnes<br /> |[[Sandselvens slip|Sandselvens slip og motorverksted A/S]]<br /> |Masfjorden<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Sangvik<br /> |[[K. Tjomsland &amp; Co|K. Tjomsland &amp; Co, Motorfabrik og Maskinverksted]]<br /> |Høllen i Søgne<br /> |1906 -<br /> |<br /> |<br /> |Far til Ole Tjomsland<br /> |<br /> |-<br /> |Sanne<br /> |[[Sanne Motor &amp; Hydraulikk]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Satellitt<br /> |[[David-Andersen Motor]]<br /> |<br /> |1950-64<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Selva<br /> |[[Selven Slip og mek verksted|Selven Slip og mek. verksted]]<br /> |Selva<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Skjærhalden<br /> |[[Skjærhaldens mek verksted]]<br /> |Skjærholmen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Skude<br /> |[[Skudenes mek. verksted]]<br /> |Skudeneshavn<br /> |1916-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Sleipner<br /> Sleipner Acro<br /> |[[Sleipner Motorfabrikk|Sleipner Motorfabrik A/S]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1908 - 1948/1979<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Smart<br /> |[[Edv. Kristensen|A/S Edv. Kristensen]]<br /> |Sætre, Skien<br /> |&lt;nowiki&gt;- 1918&lt;/nowiki&gt;<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Sætre mek verksted|Sætre mek verksted &amp; motorfabrik A/S]]<br /> |Brevik<br /> |1918 - <br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Smart<br /> |[[Østfold maskinverksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Usikker<br /> |<br /> |-<br /> |Smart<br /> |[[Fredriksstad Maskinverksted|A/S Fredriksstad Maskinverksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1916-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Snøgg<br /> |[[Nils Bjørnevik motorverksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |1931-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Solberg<br /> |<br /> |Sandnes<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Sol<br /> |[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]<br /> |Bergen<br /> |1912 - <br /> |<br /> |<br /> |Stasjonær. Få produsert.<br /> |<br /> |-<br /> |Solid<br /> |[[L. Sørensen mek. verksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Solid<br /> |[[Malvin Pedersen Motorverksted]]<br /> |Leirvik, Stord<br /> |1916-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Solli<br /> |[[Anders Thoresen]]<br /> |Solli, Herøy<br /> |<br /> |Ca. 4-5<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Spanjola<br /> |[[Christian Larsen]]<br /> |Rukan<br /> |1922<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |&lt;nowiki&gt;https://www.spanjola.no/&lt;/nowiki&gt;<br /> |-<br /> |Special<br /> |[[Atlanta Motorfabrikk|A/S Atlanta Motorfabrikk]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1910-23<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Stabil<br /> |[[Brødr. Christensen|Brødr. Christensen mekaniske verksted]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1905-1929<br /> |<br /> |<br /> |Overtatt av Automobilfabriken Aamodt &amp; Fiske A/S i 1923<br /> |<br /> |-<br /> |Stabil<br /> |[[Motorkompagniet]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Stabil<br /> |[[Norsk Motorfabrik]]<br /> |[[Oslo]] / [[Fredrikstad]]<br /> |1908 - 1919<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Standard<br /> |[[Fredrikstad Motorverksted|AS Fredrikstad motorverksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1910-22<br /> |<br /> |<br /> |Forløper til FM, <br /> |<br /> |-<br /> |Stangenes<br /> |[[Knut og Hjalmar Stangenes]]<br /> |Rødven, Rauma<br /> |1933<br /> |1<br /> |Stangnesmotoren<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Statt / Statto<br /> |[[Ålesunds motor- og maskinfabrik]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Stella<br /> |[[Rosenberg mek. verksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |1905 - 1915 ca<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Stensland<br /> |[[Bernard Stensland]]<br /> |[[Haugesund]]<br /> |<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Sterk<br /> |[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1910-<br /> |<br /> |Trim<br /> |Også Trim<br /> |<br /> |-<br /> |Sterk<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |4-takt bensin (ganske lik E.C.S)<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |[[Storbugt mek verksted|Storbugt mek. verksted]]<br /> |Honningsvåg<br /> |1930-tallet<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Stærk<br /> |[[Guldbergsiden Mekaniske Verksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |1908-15<br /> |<br /> |<br /> |Kjøpte Nabbetorp<br /> |<br /> |-<br /> |Stord<br /> |[[Lervik Mek. Verksted A/S]]<br /> |Stord<br /> |1906-<br /> |<br /> |Karl Gulliksen<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Storegut<br /> |[[Alfred Leifson]]<br /> |Kristiansand<br /> |1910-tallet<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Storesund<br /> |[[Gustav Storesund]]<br /> |Hordaland<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Stærkodder / Sterkoder<br /> |[[Sterkodder mekaniske verksted]]<br /> |[[Kristiansund]]<br /> |1911-46<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Syberg<br /> |[[Syberg &amp; Co|Syberg &amp; Co Motorfabrik]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1895-<br /> |<br /> |Også Rudolf Syberg &amp; Co<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Synnes<br /> |[[Ole Synnes|Ole Hilmar Synnes]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |1930-60<br /> |<br /> |<br /> |Kjøpte &quot;Rekord&quot;<br /> |<br /> |-<br /> |Sølyst<br /> |[[Sølyst slip og motorverksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;22&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; T &lt;/span&gt;<br /> |Tellus<br /> |[[David-Andersen Motor]]<br /> |<br /> |1950-64<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tenfjord<br /> |[[Johan Tenfjords mek. verksted]]<br /> |Tennfjord<br /> |1914-<br /> |<br /> |A/S Tenfjord Slip og mek verksted<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Thor<br /> |[[Vallø Maskin- og Motorverksted]]<br /> |Vallø<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |1906-14<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Ca 200<br /> |A/S Thor Motorfabrik<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Thor Motorfabrik|Thor Motorfabrik A/S]]<br /> |Vallø<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Thune Sulzer<br /> |[[Thunes Mek. Verksted|A. L. Thunes Mek. værksted]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1917-<br /> |<br /> |Norsk Maskinindustri A/S<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tiger<br /> |[[Harald Christensen]]<br /> |Inndyr<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Titterud<br /> |<br /> |Onsøy<br /> |1940-tallet<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Tjomsland<br /> |[[Ole Tjomsland motorfabrik]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |Høllen i Søgne<br /> |1930-<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |490<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Ole Tjomsland motorfabrik|Tjomsland Dieselmotorfabrikk]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Toll<br /> |[[Eilert Evertsens mek. verksted]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tom-Tora<br /> |[[Tom Snekkevik]]<br /> |Bokn<br /> |1950-tallet<br /> |<br /> |<br /> |Ombygd Rap-motorer<br /> |<br /> |-<br /> |Trim<br /> |[[Nabbetorp|Nabbetorp Mekaniske Verksted]]<br /> |[[Fredrikstad]]<br /> |<br /> |<br /> |Sterk<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Trollhætta<br /> |[[Tromsø Skibsverft]]<br /> |[[Tromsø]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Troms<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Tromsø motorverksted]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Tromsø]]<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |1912-20<br /> |<br /> |Trums<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tromsø-Motoren<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tryg<br /> |[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]<br /> |[[Bergen]]<br /> |1912 - <br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tryg<br /> |[[Flekkefjord slip og maskinverksted]]<br /> |Flekkefjord<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Tryg, på lisens fra Florø Mek Verksted<br /> |<br /> |-<br /> |Tryg<br /> |[[Florø mek. verksted]]<br /> |Florø<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tryg<br /> |[[Tenfjord mek. verksted]]<br /> |Tennfjord<br /> |1911-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Trygg<br /> |[[Florvåg mek. verksted]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Trygg<br /> |[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik &amp; Mek. verksted]]<br /> |Gjøvik<br /> |1908-58<br /> |<br /> |Ø.M og Viking<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Tuvnes<br /> |[[Tuvnes mek. verksted]]<br /> |Sør-Frøya<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;3&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; U &lt;/span&gt;<br /> |Ullensvang<br /> |[[Ullensvang mekaniske verksted]]<br /> |Lofthus<br /> |1925-45<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Ulstein<br /> |[[Ulstein mek. verksted]]<br /> |Ulsteinvik<br /> |1917-<br /> |<br /> |<br /> |Usikker på om det var noen egenproduksjon.<br /> |<br /> |-<br /> |Union<br /> |[[De Forenede Motorfabrikker|A/S De Forenede Motorfabrikker]]<br /> |Bergen<br /> |1912 - <br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;17&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; V &lt;/span&gt;<br /> |Vadset<br /> |[[K. Vadset]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Vaktman<br /> |[[Jørgensen &amp; Lerstad]]<br /> |[[Ålesund]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Valder<br /> |[[Årthun mekaniske verksted]]<br /> |Sandnessjøen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Vallø<br /> |[[Vallø Maskin og motorfabrikk]]<br /> |Vallø<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Verdandi<br /> |[[Hillevaag mek.verksted|Hillevåg mek. verksted A/S]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |1917-39<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Vesta<br /> |[[Ing. Sunde &amp; Søyland]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Vestfold Trafo<br /> |[[Vestfold Trafo AS]]<br /> |Stokke<br /> |1947-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Vestheim<br /> |[[Hovifoss bruk]]<br /> |<br /> |1912-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Vestsmøl<br /> |[[Vestsmølens slip og motorverksted]]<br /> |Vestsmøla<br /> |1914-46<br /> |46<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Victor<br /> |[[Florø mek. verksted]]<br /> |Florø<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Viking<br /> |[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik &amp; Mek. verksted]]<br /> |Gjøvik<br /> |1908-58<br /> |<br /> |<br /> |Se også ØM og Trygg<br /> |<br /> |-<br /> |Viking<br /> |[[Engelsviken Slipp]]<br /> |Engelsviken<br /> |1944-45<br /> |<br /> |<br /> |Kopi av Rapp<br /> |<br /> |-<br /> |Viking<br /> |[[Vikingmotoren|Vikingmotoren A/S]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1908-13?<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Viking<br /> |<br /> |Græsvik<br /> |1920-tallet<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Vikna<br /> |[[Thv. Severeide Mek Verksted]]<br /> |Rørvik<br /> |1912-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Volda<br /> |[[A/S Voldens mek. Verksted]]<br /> |Volda<br /> |1913-<br /> |<br /> |<br /> |Volda mek Verksted<br /> |<br /> |-<br /> |Vulkan<br /> |[[Vulkan Mekaniske Industrier]]<br /> |[[Oslo]]<br /> |1890-1920<br /> |<br /> |<br /> |Dampmaskiner<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;3&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; W &lt;/span&gt;<br /> | rowspan=&quot;2&quot; |[[Wichmann]]<br /> |[[Wichmann|Wichmann motorfabrikk]]<br /> |Rubbestadneset<br /> |1903 -<br /> |5751<br /> |Rubb, Rubben<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |[[Flekkefjord slip og maskinverksted]]<br /> |Flekkefjord<br /> |1911-<br /> |<br /> |<br /> |Lisens på Wichmann<br /> |<br /> |-<br /> |Wejset<br /> |[[Den norske Motorfabrik]]<br /> |Bergen<br /> |1903-18<br /> |<br /> |<br /> |se [[Ole Wejset]]<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; Æ &lt;/span&gt;<br /> |Ænes<br /> |[[Anders Ænes]]<br /> |Ænes<br /> |1914?<br /> |Noen få?<br /> |<br /> |Bygget små båtmotorer<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | rowspan=&quot;4&quot; | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; Ø &lt;/span&gt;<br /> |Ødegård &amp; Mathisen<br /> |[[Alf Ødegård &amp; Alfred Mathisen]]<br /> |Moelven<br /> |1920-tallet<br /> |Få<br /> |<br /> |2-sylindret 2-takt bensinmotor<br /> |<br /> |-<br /> |Ø.M.<br /> |[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik &amp; Mek. verksted]]<br /> |Gjøvik<br /> |1908-58<br /> |<br /> |<br /> |Se også Trygg og Viking<br /> |<br /> |-<br /> |Ølver<br /> |[[Brødrene Gildbergs Mekaniske Verksted]]<br /> |Steinkjer<br /> |1916 -<br /> |<br /> |<br /> |Først O. Eggens mek verksted<br /> |<br /> |-<br /> |Øveråsen<br /> |[[Øveråsen Motorfabrik|Øveråsen Motorfabrik &amp; Mek. verksted]]<br /> |Gjøvik<br /> |1908-58<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | &lt;span style=&quot;font-size:200%&quot;&gt; Å &lt;/span&gt;<br /> |Årthun<br /> |[[Årthun mekaniske verksted]]<br /> |Sandnessjøen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;8&quot; |Ukjente / Usikre / Uten opplysning<br /> !<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Aadal<br /> |[[A/S Aadals Brug]] Jernstøberi &amp; Mek.verksted <br /> |Løten<br /> |1906-09<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Mustad<br /> |[[Clarin Mustad]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Bilmotor med sleideventiler<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Drøbak Mekaniske Verksted<br /> |[[Anton Christoffersen]]<br /> |Drøbak<br /> |1907 -<br /> |små serier<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Populær<br /> |[[Populær|A/S Motoren ‘Populær’]]<br /> |[[Haugesund]]<br /> |1917 - 1943<br /> |<br /> |O. Guldbrandsen &amp; Son<br /> |Solgte motorer på vegne av O. Guldbrandsen &amp; Son, Gøteborg.<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Wichmann / Rubb<br /> |[[Hakon Haagensens Motorfabrik|A/S Hakon Haagensens Motorfabrik]]<br /> |Bodø og Rognan<br /> |1912-16<br /> |<br /> |<br /> |Se også Motorfabriken Elefant<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Wichmann / Rubb<br /> |[[O. Halleraker Mek. Verksted]]<br /> |Bremnes<br /> |30-talls?<br /> |<br /> |<br /> |Kopi av 2HK Wichmann<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Wichmann / Rubb<br /> |[[Askviks Motorverksted]]<br /> |Os<br /> |1915-<br /> |<br /> |<br /> |Haldorsen &amp; Kuventræ<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Kvernenes<br /> |[[Espevær Mek Verksted]] v/ Anders Kvernenes<br /> |Bømlo<br /> |30-talls?<br /> |Liten serie<br /> |<br /> |Kopi av 2- og 6 HK Wichmann<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Narvik<br /> |<br /> |Narvik<br /> |20-talls?<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Vulkan<br /> |<br /> |Nesna?<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |2-takt semidiesel, ca. 4 HK.<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Fønix/Skjerjehamn<br /> |<br /> |Skjerjehamn<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Liten 2-takt semidiesel, ca. 2 HK<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Otterstad<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Birkelund<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Kirkenes<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |I listen 1934 som &quot;Alka&quot; Merkenummer F 63 NV<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |Rodeløkken<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Marcus Hansen Fossum]]<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Bilmotor 2. syl luftkjølt<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Karmsund Mek. Værksted]]<br /> |Haugesund<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |Mindre båtmotorer<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Stavanger Støberi &amp; Dok]]<br /> |[[Stavanger]]<br /> |1900-03<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[H. Andersen motorfabrik|H. Andersen motorfabrik og mek. verksted]]<br /> |Trondhjem<br /> |1908-<br /> |<br /> |H. Andersen motorfabrikk<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Fritz Bergh &amp; Co|Fritz Bergh &amp; Co., Motorfabrik]]<br /> |[[Bodø]]<br /> |1915-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Halvorsen &amp; Strømdahl]]<br /> |Risør<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Reidulffs Motorfabrik|A/S Reidulffs Motorfabrik &amp; Mek. Verksted]]<br /> |Tønsberg<br /> |1921-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Trygve Siira Slip og Mek Verksted]]<br /> |[[Kristiansund]]<br /> |1914-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[Bruviks mekaniske verksted]]<br /> |Bergen<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |1915<br /> |<br /> |-<br /> | colspan=&quot;2&quot; |<br /> |[[H. H. Hanssen|H. H. Hansen mekanisk verksted &amp; motorfabrik]]<br /> |Kopervik<br /> |1918-<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> ! colspan=&quot;2&quot; |{{flagg|Norge}} Motor<br /> !Produsent<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Antall <br /> motorer<br /> !Andre navn<br /> !Notater<br /> !<br /> |} <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Norskprodusert utstyr<br /> !Fabrikant<br /> !Sted<br /> !Aktive år<br /> !Produkter<br /> |-<br /> |[[Bauer-Nilsen|Brødrene Bauer-Nilsen A/S]]<br /> |Haugesund<br /> |1925 -<br /> |Smøreapparat, regulatorer, hydraulisk utstyr<br /> |-<br /> |Fredrikstad Montering &amp; Metallstøperi<br /> |Fredrikstad<br /> |<br /> |FMM-forgasseren som plagierte den amerikanske<br /> Schebler-forgasseren<br /> |-<br /> |Karl Longva Mekaniske Verksted<br /> |Longva<br /> |1916-<br /> |Toppstykker/glødekuler<br /> |-<br /> |O. Halleraker Mek. Verksted<br /> |Bremnes<br /> |1949-<br /> |Mælandsvåg toppstykker/glødekuler<br /> |-<br /> |[[Skudenes mek. verksted|Skude mekaniske Verksted]]<br /> |Skudeneshavn<br /> |1916-<br /> |Toppstykker/glødekuler<br /> |-<br /> |W.L. <br /> |Fredrikstad<br /> |<br /> |Smøreapparat<br /> |}<br /> <br /> Gamle båtmotorer, men også gamle stasjonærmotorer. <br /> <br /> Bøker av betydning for listen:<br /> * Kamp &amp; Strid av Oddmunn Brunvoll <br /> * &quot;Stasjonær- og båtmotorer&quot; av Arnulf Jensen, utgitt 2009<br /> * &quot;Gammelmotoren&quot; / &quot;Gammelmotoren II&quot; av Valdemar Steiro utgitt 1991 og 2002<br /> * Diverse jubileumsskrifter fra mekaniske bedrifter og motorfabrikanter.<br /> * Skibsbygging (Norsk fagblad)<br /> * Teknisk Ukeblad <br /> * Bilmagasiner fra forskjellige land<br /> * Bladet Bil&lt;br&gt;<br /> <br /> Kilder av betydning:<br /> * Norsk Teknisk Museum<br /> * Deichmanske Bibliotek<br /> * Nasjonalbiblioteket / Bokhylla<br /> <br /> Lister som kommer: <br /> * [[Maskinfabrikker og forhandlere|'''Maskinfabrikker og forhandlere''']] (for andre maskiner enn motorer) <br /> * '''Norges første''' (to-takter, firetakter, diesel, bensin, semi-diesel, elektrisk tenning, forgasser, toppventilert, turbo.) <br /> * [[Påtenkte motorfabrikker|'''Påtenkte motorfabrikker''']] <br /> <br /> <br /> [[Norske motorprodusenter|Norske Motorprodusenter]] [[Danske motorprodusenter|Danske Motorprodusenter]] [[Finske motorprodusenter|Finske Motorprodusenter]] [[Svenske motorprodusenter|Svenske Motorprodusenter]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=4315 2020-08-24T12:40:24Z

<p>Allsidius: Liten endring</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |<br /> |4<br /> |<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |4<br /> |<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul<br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4314 2020-08-24T12:12:02Z

<p>Allsidius: Liten endring</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er sannsynlig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B2 men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4313 2020-08-24T12:09:13Z

<p>Allsidius: Mindre endring</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Peders yngre bror, som også var maskinsjef, Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Peders sønner gikk også inn i bedriften etter hvert som de ble gamle nok. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet ble deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B2 men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4312 2020-08-24T11:51:47Z

<p>Allsidius: Lagt til et bilde</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> [[Fil:16807098 247757865684674 7879472350673259757 n.jpg|miniatyr|FM 4 hk modell B]]<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B2 men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fil:16807098_247757865684674_7879472350673259757_n.jpg&diff=4311 2020-08-24T11:50:38Z

<p>Allsidius: </p> <hr /> <div>FM 4 hk modell B</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4310 2020-08-24T11:48:38Z

<p>Allsidius: Små rettelser</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer, som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> Mellom 1912 og 1924 ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt (siamesisk) blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |B<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |T-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> <br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B2 men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4309 2020-08-24T11:44:37Z

<p>Allsidius: Mindre detaljer endret</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredriksstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med maskinsjef Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredriksstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som maskinsjef og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |12-19249<br /> |&lt;nowiki&gt;-topp m to kamaksler, hadde opprinnelig ingen betegnelse utover 4 hkT&lt;/nowiki&gt;<br /> |-<br /> |2B<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |Som type B, men med større slaglengde 150 mm<br /> -<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> 0<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |51<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |0 mm5<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |m B2 men med siamesisk blokko<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4308 2020-08-13T09:09:46Z

<p>Allsidius: Mindre endring type A</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 82 mm slaglengde x 82 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor? <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot;<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1912 - <br /> |Het egentlig bare 4 HK<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 02<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |&quot;Twin Cam&quot; motoren<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15 02<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4307 2020-08-13T08:53:03Z

<p>Allsidius: S serie utdypet</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1930 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. I 1952 ble denne avløst av L-serien, som fremdeles driver hundrevis av snekker framover, snart 70 år etter lansering. Etter oppgradering av L-serien til S-serien i 1970 ble det ikke videre utvikling av motorene på FM. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 87 mm slaglengde x 87 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor? <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 og senere 4 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot;<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1912 - <br /> |Het egentlig bare 4 HK<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 02<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |&quot;Twin Cam&quot; motoren<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15 02<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> &lt;references /&gt;</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4306 2020-08-13T08:50:05Z

<p>Allsidius: Mindre tillegg</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Parallelt med de mindre motorene ble det solgt store kompliserte motorer importert fra USA, som fikk FM skilt og veivluker med FM logo. Det er lite trolig at FM kunne bygge slike motorer på denne tiden. &lt;ref&gt;Per-Øistein Andreassen - FM motoren og folkene som bygde den&lt;/ref&gt; <br /> <br /> Utover på 10-tallet kom FM med flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en 3 hk modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1932 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 87 mm slaglengde x 87 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter &quot;Kvik&quot; fra 1916 er til forveksling lik FM A i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan virke som om Halvorsen ikke hadde noen problemer med at Nyegaard og Olsen mer eller mindre blåkopierte motoren hans, eller kanskje kopierte de begge samme motor? <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 og senere 4 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot;<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1912 - <br /> |Het egentlig bare 4 HK<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 02<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |&quot;Twin Cam&quot; motoren<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15 02<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredrikstad_Motorverksted&diff=4305 2020-08-13T08:39:51Z

<p>Allsidius: Oppdatert beskrivelse av de enkelte motorene</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> <br /> [[Fil:FM Fabrikken 2015.png|miniatyr|FM en sommerkveld i 2015]]<br /> [[Fil:1916_F.M._Motoren.jpg|thumb]] <br /> [[Fil:1917_Fredriksstad_motorfabrikk.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1918_FM_adresse.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1920_FM_Motoren.jpg|thumb]]<br /> [[Fil:1939 FM Morris.png|miniatyr|Reklame for FM Morris (1939)]]<br /> [[Fil:1951_FM.jpg|thumb|FM type H2]]<br /> [[Fil:1952_FM_Tromsø.jpg|thumb|FM Reklame fra 1952, Tromsø Maskinforretning]]<br /> [[Fil:1953_FM.jpg|thumb|FM reklame fra 1953]]<br /> [[Fil:1959 FM L2.jpg|miniatyr|FM type L2 ]]<br /> [[Fil:FM_1960.jpg|thumb|FM oversikt over motorer 1960]]<br /> [[fil:fm_1962.jpg|thumb|Fra 1962]]<br /> [[Fil:FM Brosjyre .png|miniatyr|Forside av reklamebrosjyre for FM motorer]]<br /> <br /> '''A/S Fredrikstad Motorverksted''' &lt;br&gt;<br /> '''Fredriksstad Motorfabrik AS'''&lt;br&gt;<br /> '''Fredrikstad Motorfabrikk AS'''&lt;br&gt;<br /> <br /> <br /> Fabrikken ble startet av Chr. Halvorsen i 1910 under navnet Fredrikstad Motorverksted. De første motorene var tildels egenproduserte enkle en- og tosylindrede bensinmotorer, samt importerte større motorer med 4 og 6 sylindre. Til å begynne med ble motorene solgt under merkenavnet '''Standard,''' men i 1915 ble merkenavnet endret til '''F.M.-motoren''' for å unngå forveksling med andre fabrikater med Standard-navnet. For sikkerhets skyld ble skiltet merket med påskriften &quot;forhenv. Standard&quot; i fem år etter navnebyttet. <br /> <br /> Den tidlige historien er usikker, men det er mulig at den første motoren var den lille 2,5 hk totakteren av type A. I 1912 ble modell B lansert, først som ensylindret firetakter, så som tosylindret med siamesisk blokk. Det er godt mulig at modell B, som var en T-topp motor, var basert på modeller og tegninger som var kjøpt i utlandet, sannsynligvis USA. Utover på 10-tallet kom det flere konstruksjoner som var tegnet og utviklet i Norge. I 1917 kom type E, som var forgjengeren til den lengstlevende FM motoren, type D. Samtidig lanserte Halvorsen en modell som ikke har noen kjent betegnelse utover det uoffisielle &quot;modell 03&quot;, men som var en forgjenger til type C. <br /> <br /> Etter jobbetida var økonomien anstrengt og i 1922 var Fredrikstad motorverksted insolvent. I november samme år ble fabrikken solgt på tvangsauksjon til Fredrikstad Privatbank. I et år var driften i limbo, det ble produsert noen motorer, men det var liten utvikling. Halvorsen døde under tragiske omstendigheter høsten 1923. <br /> <br /> I november 1923 ble fabrikken kjøpt av et nyetablert aksjeselskap med Peder Sigvart Karstensen i spissen. Navnet ble da endret til Fredrikstad Motorfabrik AS. Karstensens tre sønner gikk inn i den daglige driften, og Anker Karstensen fikk ansvaret for nyutvikling av motorene. Gamle uøkonomiske design ble utfaset, og de to gjengangerne C og D modellen ble konstruert med enkelte deler fra tidligere modeller i behold. Særlig sylinderstøpen fra E ble videreført i D-modellen. I 1932 kom den kjente modell H, tosylindret med helstøpt topp, som var helkonstruert av Anker Karstensen, og som ble produsert i 20 år. <br /> <br /> I 1937 overtok Per Nann Karstensen ledelsen av firmaet etter far sin, som hele tiden hadde seilt som kaptein og ikke vært involvert i den daglige driften. Brødrene Karstensen var aktive i driften fram til 70-tallet. <br /> <br /> I 1981 overtok Brødrene Reinhold Andreassen firmaet. Firmaet vart deretter gradvis bygd ned til ein underleverandør til industrien.<br /> <br /> FM-motorer ble produserte frem til produksjonen ble lagt ned i 1985. Dog ble det bygget en liten serie motorer frem til 1998. <br /> Det produseres enda reservedeler, som den eneste av Fredrikstadmotorene. Totalt har FM produsert 23000 motorer, av disse utgjør dieselmotorer en meget liten del.<br /> <br /> Rett før andre verdenskrig lanserte de to firesylindrete motorer på 12 og 24 HK, og en sekssylindret motor på 40 HK som hadde navnet &quot;FM Morris&quot;. Dette var importerte engelske longblock motorer som fikk typeskilt påskrudd og eventuelt marinisering tilpasset norske forhold. <br /> <br /> == De vanligste motorene ==<br /> FM produserte mange forskjellige motorer, og mange kraftige flersylindrede motorer som i enkelte tilfeller var basert på importerte longblocks som ble marinisert i Fredrikstad. Men det er de mindre en og to-sylindrede bensinmotorene som er mest kjent og som putrer rundt jevnt og trutt, 50 år eller mer etter første oppstart.<br /> <br /> === Totaktere ===<br /> Fm hadde lenge små totaktere i sortimentet sitt. Type A var sannsynligvis med allerede fra begynnelsen, det var en liten lett totakter med kvadratiske mål, 87 mm slaglengde x 87 mm boring. Den var angitt som 2.5 hk i begynnelsen, men ble oppgradert til 3 hk uten at det ser ut til at det er gjort noen endringer i konstruksjonen. Fredriksvern Motorverksted sin 2.5/3 hk totakter er til forveksling lik i bunnkassen, men har en annen sylinder. Det kan ha vært et samarbeid rundt disse motorene. <br /> <br /> Type A1 var en forstørret utgave av A, med målene 95 x 95. Den er oppgitt til 3.5 og senere 4 hk. <br /> <br /> Utover at motorene etterhvert fikk smøreapparat fra Waldemar Larsen til erstatning for de gamle oljeglassene, var det få endringer på konstruksjonen i løpet av 50 års produksjon. <br /> <br /> === Firetakt bensin, ensylinder ===<br /> <br /> ==== B - seriener ====<br /> Type B<br /> <br /> I 1912 lanserte FM type B, en motor med T-topp, dvs sideventiler, men med en ventil plassert på hver side av blokka. Bunnkassa måtte da få to kamaksler. Fordelen var at eksos og innsug ble plassert på hver side av motoren, og tanken var at gassene skulle flyte gjennom motoren isteden for å snu mellom hver tenning. B motoren ble laget både som ensylindret og tosylindret, og som firesylindret med to tosylindrede blokker etter hverandre. <br /> <br /> Type B ble produsert som ensylindret 4 hk med slag 120 og boring 105 mm. Den ble også laget som tosylindret, med sk. siamesisk blokk, dvs de to sylinderne var innstøpt i en felles sylinderblokk. Denne ble også montert sammen i en firesylindret Dorry-motor, da med to doble sylinderblokker montert etterhverandre. Alle type B varianter ble faset ut etter overtakelsen av Karstensenfamilien i 1923, men så sent som i 1970 ble det solgt en reservesylinder til en B fra FM. Det var flotte men kompliserte motorer som var dyre å produsere. Det er mulig at Halvorsen har kjøpt former og tegninger til motorene i USA, men dette er foreløpig ikke sikkert. Konstruksjonen er såpass avansert at det virker usannsynlig at hele motoren kan være konstruert fra bunnen av et nystartet firma i Norge. Designet er derimot ganske vanlig i USA, men var på vei ut på den tiden da FMs B modell ble lansert. <br /> <br /> ==== E-serien ====<br /> I 1917 kom en god FM-konstruert motor, E-modellen. Dette var en stor motor for tiden, på 4 vs 5 hk. Den ble levert med 120 og 150 mm slaglengde, og 105 mm boring. Sylinderkonstruksjonen har samme grensesnitt mot blokk og manifold som den senere D-serien, men denne motoren hadde kamakselen på langs, på styrbord side. Et snekkedrev sørget så for drift av vannpumpe og magnet. <br /> <br /> ==== C-serien ====<br /> Da Anker Karstensen fikk ansvaret for konstruksjon og utvikling i 1923, var hans første jobb å rasjonalisere de eksisterende modellene. Fra den ubenevnte 3 hk motoren (modell 03) tok han sylinderstøpen, og konstruerte en helt ny bunnkasse til denne. Kamakselen som tidligere lå på tvers foran sylinderen ble flyttet til aktenfor sylinderen, og hele konstruksjonen vitner om enkelhet og logisk eleganse. Følgelig ble C-modellen en av de lengstlevende norske snekkemotorene. C-modellen hadde opprinnelig 100 mm slaglengde og ble benevnt C uten noe tall etter. Ganske snart fikk den øket slag til 120 mm, og denne modellen kom i C1 og C2 utgave, der boringen utgjorde forskjellen (se tabell, 95 vs 102 mm). Bunnramme og sylinder er ellers lik. Motoren er lett å kjenne igjen på at ventilene sitter i akterkant av sylinderen, og røret fra vannpumpa går rett inn i sylinderen nede på blokka. Manifolden er firkantet og kompakt. Motoren har tønneramme med løst frontlokk, med hvittmetallager (kanonlager) i begge ender. Kamakselen sitter på tvers av veivakselen, og drives av et snekkedrev. I hver ende av kammen sitter vannpumpa (på styrbord) og magneten (babord). På nyere utgaver sitter et vinkeldrev som vender magneten forover, slik at den ikke stikker så langt ut på siden av motoren. Vannpumpa er tannhjulspumpe i bronse, en FM spesialitet. Det er plaskesmøring supplert med veker, så det er ikke oljepumpe på motorene. <br /> <br /> Sylinderen er helstøpt uten topplokk. Den er utstyrt med labber for innretting i benk. <br /> <br /> Opprinnelig hadde motoren kun svinghjulsstart og fast drivflens, men et aktermontert startapparat kom på markedet rundt krigen. Dette kunne ettermonteres ved å bytte manifold og drivflens. FM hadde også frikopkling og omstyring i en separat enhet, men denne ble meget lang og vanskelig å finne plass til i en liten snekke. <br /> <br /> Etterhvert ble C-2 utstyrt med frikopling, og senere frikopling, bakstart og omstyring i en enhet, boltet rett til motoren. Det var den samme frikoplingen som den større D-serien brukte, så den var stor og tok en del plass. <br /> <br /> C-modeller fra 50-tallet og fremover var originalt utstyrt med Zenith forgasser. Det er enkle og solide motorer som går meget pent når de er godt stelt. <br /> <br /> ==== D-serien ====<br /> Da Karstensen var ferdig med C-modellen og denne var i produksjon, tok han for seg den gode E-modellen. Sylinderen var effektiv og ble beholdt. Bunnkassen var for komplisert og dyr og bygge, så han tegnet en ny bunnkasse etter modell av C, men kraftigere konstruert. Vinkelgearet ble beholdt, men i de nye motorene driver det kamaksel, vannpumpe og magnet i på en aksel. Opprinnelig ble den laget med to forskjellige slaglengder, modell D med 120 mm og modell D2 med 150 mm slag. Boringen var videreført fra E, med 105 mm. Siden den var omtrent identisk i ytelse med den betydelig lettere og mer kompakte C2 fikk ikke modell D mange kjøpere, og modellen ble snart lagt ned, videre produksjon var D2 modellen med større seigdrag. <br /> <br /> Motoren har meget høy underkvadratisk faktor, med 105 mm boring og 150 mm slag på D2, noe som ga den tilnavnet &quot;Langbein&quot;. Hensikten var å få en motor med stor seigdragningsevne, så den kan fint manøvreres med det vribare propellanlegget, uten å heve turtallet mye fra tomgang. I følge Per Øistein Andreassen satte krabbefiskerne spesiell pris på dreiemomentet, som gjorde det mulig å manøvrere fra teine til teine med motoren på tomgang. D2 var oppgitt til 5-6 hk.<br /> <br /> Fra 1937 ble D-serien også levert med 115 mm boring, og ble da oppgitt til 6-7 hk. Typebetegnelsen var da D3. Før krigen var man nødt til å bruke en separat frikopling dersom man trengte det. En brakett for montering på manifolden kunne leveres for å montere bakstart. Typisk tillegg for bakstart var 80 kr, så mange foretrakk å gjøre som far, og lå på tiljene og brukte svinghjulsstarten. Etterhvert ble det fabrikert en flens i akterkant av bunnkassa, for påkopling av frikopling, med og uten bakstart. De senere typer hadde vanligvis komplett frikopling med innebygget bakstart og omstyring i en enhet. <br /> <br /> D-serien er gjenkjennelig på det snirklete kobberrøret fra vannpumpa, som går inn i bakkant av sylinderen, over manifolden. Den har også en lang og slank manifold med runde hjørner, i motsetning til C-seriens firkantede. <br /> <br /> Det er identifisert minst fem forskjellige manifolder til D-serie motor, med og uten flens for brakett til startapparat, med høy og lav flens for forgasser, pluss flere forskjellige utgaver for forvarming av luften ved parafindrift. <br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> [[Fil:Fredriksstad Motorverksted tidl Standard.jpg|venstre|miniatyr|Motorskilt fra Halvorsen-perioden 1910-1922]]<br /> På 70-tallet kom en lettbygd motor, S1 som hadde løst topplokk og var basert på S2-modellen, men med bare en sylinder. Motoren er kvadratisk, med boring og slag på 90 mm. Etterhvert fikk den litt mer kraft fra en oppboring av sylinderen til 100 mm, og den fikk da betegnelsen S15. <br /> <br /> Krabbefiskerne var ikke overvettes begeistret for den hurtigløpende motoren, og holdt liv i sine gamle D2 og D3 så lenge det gikk. Det ble solgt mange byttesylindere til disse etter at salget av D modellen var stoppet. <br /> <br /> === Tosylinder bensin ===<br /> <br /> ==== B-serien ====<br /> På tyvetallet ble det laget tosylindrede motorer med T-topp, basert på den ensylindrede B-modellen. Disse hadde sammenstøpt blokk med to sylindre, en meget komplisert støp. Motorvernlaget Tøffe har en motor på utstilling. Den ble også laget i firesylindret utgave med to sylinderblokker på felles bunnramme. <br /> <br /> ==== H-serien ====<br /> I 1930 kom den første motoren i H-serien. Motoren var helkonstruert av Anker Karstensen. Denne ble produsert i 22 år. H-serien har helstøpt topp med kamaksel på styrbord side. H2 modellen er oppgitt til 7-9 hk. Den kunne leveres med og uten frikopling men hadde som regel bakstart skrudd på blokka. H-serien ble produsert fram til 1952 da den ble avløst av L-serien.<br /> <br /> ==== L-serien ====<br /> L-serien var en moderne motor som ikke brukte noen deler fra den motoren den avløste, H-2. L-serien ble lansert i 1952. Alle L-motorer hadde bakstart. De hadde magnettenning, trykksmøring og kunne i tillegg utstyres med dynastart. <br /> <br /> L2 var den store modellen med 1728 cc. FM er ikke helt enig med seg selv om antall HK, den er opprinnelig oppgitt til 12-16 hk i FMs egne brosjyrer. Senere er den oppgitt til 8-12 hk. Ettersom L5 også er oppgitt til 8-12 hk til tross for 500 cc mindre slagvolum, er dette en kilde til mye forvirring. L2 kjennes imidlertid igjen på at den har 10 bolter i topplokket og to bolter som holder manifolden. Alle L motorer har innebygget bakstart og magnettenning.<br /> <br /> L5 er lillebroren til L2. Denne er på ca 1145 cc og er opprinnelig oppgitt til 8-12 hk. På grunn av reduksjon av oppgitt effekt på L2 ble denne ratet ned til 6-8 hk. L5 kjennes igjen på at den har 9 bolter i topplokket og tre bolter som holder manifolden. <br /> <br /> L-serien ble produsert fram til 1970 da den ble avløst av S-serien, som var en modernisert utgave med mange like deler. Sylinder og topplokk går om hverandre mellom de to seriene.<br /> <br /> ==== S-serien ====<br /> S-serien var en modernisert utgave av L-serien. Bakstarten ble fjernet, og motorene fikk coiltenning med fordeler. De hadde alltid dynastart. L5 ble avløst av S2 som brukte samme boring og slag. L2 ble avløst av S22, som også hadde samme boring og slag som denne. Sylindere går altså om hverandre mellom L5 og S2 (9 bolter) og mellom L2 og S22 (10 bolter).<br /> <br /> Selv om H-serien skal være den mest produserte FM-modellen, er L/S serien den mest vanlige i dag pga at det er en nyere motor. <br /> <br /> == FM Motorer - noen modeller ==<br /> {| class=&quot;wikitable sortable&quot;<br /> !Modell<br /> !Sylindre<br /> !Ytelse<br /> !Takter<br /> !Turtall<br /> !Boring<br /> mm<br /> !Slag<br /> mm<br /> !Volum<br /> !Vekt<br /> !Byggeår<br /> !Drivstoff<br /> !Notat<br /> |-<br /> |A<br /> |1<br /> |2,5 - 3 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |82<br /> |82<br /> |242 cm³<br /> |60<br /> |1910 - <br /> | rowspan=&quot;36&quot; |Bensin<br /> |<br /> |-<br /> |A1<br /> |1<br /> |3,5 - 4 HK<br /> |2<br /> |800<br /> |95<br /> |95<br /> |673 cm³<br /> |<br /> |1911 - 1959<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot;<br /> |1<br /> |4 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1912 - <br /> |Het egentlig bare 4 HK<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 02<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1912 -<br /> |&quot;Twin Cam&quot; motoren<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2078 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |&quot;Type B&quot; 15 02<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |650<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |2598 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |03<br /> |1<br /> |3 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |100 mm ?<br /> |<br /> |<br /> |1914<br /> |<br /> |-<br /> |C-1<br /> |1<br /> |3,5 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |850 cm³<br /> |100<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |C-2<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |102 mm<br /> |120 mm<br /> |980 cm³<br /> |105<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |D<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-2<br /> |1<br /> |6 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |160<br /> |1925 - <br /> |<br /> |-<br /> |D-3<br /> |1<br /> |7 Hk<br /> |4<br /> |800<br /> |115 mm<br /> |150 mm<br /> |1584 cm³<br /> |170<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E<br /> |1<br /> |4 - 5 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |1039 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E1<br /> |1<br /> |5 - 6 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |1298 cm³<br /> |<br /> |1917 - 1920<br /> |<br /> |-<br /> |E2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E12<br /> |2<br /> |8 - 10 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |E21<br /> |2<br /> |10 - 12 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |F1<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |<br /> |<br /> |1924 - <br /> |<br /> |-<br /> |F2<br /> |4<br /> |25 HK<br /> |4<br /> |800<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 1<br /> |4<br /> |25 - 30 HK<br /> |4<br /> |1100<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5195 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |FM 2<br /> |4<br /> |50 - 60 HK<br /> |4<br /> |1000<br /> |135 mm<br /> |180 mm<br /> |10306 cm³<br /> |<br /> |1915 - <br /> |<br /> |-<br /> |H2<br /> |2<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |1799 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |H 3<br /> |2<br /> |5-7 HK<br /> |4<br /> |900<br /> |90 mm<br /> |100 mm<br /> |1272 cm³<br /> |120<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-1<br /> |2<br /> |14-18 HK<br /> |<br /> |850<br /> |120 mm<br /> |150 mm<br /> |3392 cm³<br /> |300<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-2<br /> |2<br /> |8-12 / 16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |1728 cm³<br /> |210<br /> |1952 - <br /> |<br /> |-<br /> |L-3<br /> |4<br /> |33 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100<br /> |110<br /> |3456 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |L-5<br /> |2<br /> |6-8 / 12 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |90<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K1<br /> |4<br /> |20/25 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |105 mm<br /> |120 mm<br /> |4156 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K2<br /> |4<br /> |25/30 HK<br /> |<br /> |<br /> |105 mm<br /> |150 mm<br /> |5196 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |K3<br /> |4<br /> |15/20 HK<br /> |<br /> |<br /> |95 mm<br /> |120 mm<br /> |3400 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |S-1<br /> |1<br /> |4 Hk<br /> |4<br /> |1000<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |573 cm³<br /> |<br /> |1971 - <br /> |<br /> |-<br /> |S-2<br /> |2<br /> |8-12 Hk<br /> |4<br /> |1600<br /> |90 mm<br /> |90 mm<br /> |1145 cm³<br /> |<br /> |1970 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-15<br /> |1<br /> |5 HK<br /> |<br /> |1000<br /> |100 mm<br /> |90 mm<br /> |707 cm³<br /> |<br /> |1973 -<br /> |<br /> |-<br /> |S-22<br /> |2<br /> |12-16 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |100 mm<br /> |110 mm<br /> |1728 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Vedette<br /> |4<br /> |20 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |62,94<br /> |76,2<br /> |948 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |Navigator<br /> |4<br /> |31 Hk<br /> |4<br /> |2500<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-1<br /> |1<br /> |7,5 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> | rowspan=&quot;7&quot; |Diesel<br /> |<br /> |-<br /> |DA-11<br /> |1<br /> |7,5<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |636 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |DA-22<br /> |2<br /> |15 Hk<br /> |4<br /> |1500<br /> |90<br /> |100<br /> |1272 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Captain <br /> |4<br /> |31 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |73<br /> |88,9<br /> |1489 cm³<br /> |<br /> |<br /> |BMC <br /> |-<br /> |BMC Commander<br /> |4<br /> |50 HK<br /> |4<br /> |3000<br /> |82,6<br /> |101,6<br /> |2177 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Commodore <br /> |4<br /> |62 Hk<br /> |4<br /> |2000<br /> |100<br /> |120<br /> |3770 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC Sealord<br /> |6<br /> |96 HK<br /> |4<br /> |2400<br /> |100<br /> |120<br /> |5655 cm³<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |-<br /> |BMC<br /> |6<br /> |40 HK<br /> |4<br /> |2000<br /> |<br /> |<br /> |cm³<br /> |<br /> |<br /> |Parafin<br /> |<br /> |}<br /> <br /> == Referanser ==<br /> <br /> [http://www.fm-motor.no/historie.htm FM Motor] - Petter Fagerli - Fredrikstad Motorverksted.<br /> <br /> &quot;FM-motoren og folkene som skapte den&quot; - Per-Øistein Andreassens <br /> <br /> <br /> == Eksterne lenker ==<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_1664_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 5 HK 1953 modell]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3666_fm_1.htm Yrjar Heimbygdslag 4 HK]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3720_fm_3.htm Yrjar Heimbygdslag Fm Diesel]<br /> * [http://www.yrjarheimbygdslag.no/motor/bildeside/bat/b_3730_fm.htm Yrjar Heimbygdslag 12 HK båtmotor med 2 sylindre]<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Østfold]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fredriksvern_Motorverksted&diff=4152 2020-03-19T11:23:35Z

<p>Allsidius: rettet opp mht dannelse av aksjeselskap</p> <hr /> <div>[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]Aktive som motorprodusent: 1916-1964<br /> <br /> Antall motorer produsert: Ca 2300<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 2,5 - 7 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Stavern[[Fil:Fredriksvern Motorverksted.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted, 1917. Den opprinnelige trebygningen var på 55 m2. Smia er ennå ikke kommet til. ]]<br /> <br /> [[Fil:Kvikk motor nr 1.png|miniatyr|Den første Kvik motoren fra 1916]]<br /> [[Fil:Kvik 3hk 1917.jpg|miniatyr|Kvik 3hk, No.39, 1917-modell. Foto: Jacob J. Håland.]]<br /> [[Fil:13691064 1243755895635786 2916200795001719184 o.jpg|miniatyr|Fredriksvern Motorverksted 1947. Foto Fjellanger Widerøe (frigitt). Nærmest til venstre ser vi taket på Stavern Båtbyggeri. Til høyre Fiskernes hus, satt opp på dugnad 1946. Så det var kort vei til kundene. ]]<br /> [[Fil:1919 Fredriksvern Motorverksted Kvik.png|thumb]]<br /> [[fil:øp kvikk.jpg|miniatyr]]<br /> [[Fil:FA-2.jpg|miniatyr|Kvikk FA-2 fra 1944, originalmotor i stavernsjekta Z-96. Foto Dag Høibø.]]<br /> [[Fil:1951 Kvikk 4 takts båtmotor.png|miniatyr|Reklame for Kvikk fra 1951]]<br /> <br /> Fredriksvern Motorverksted ble grunnlagt på Steinrevet i Fredriksvern (nåværende Stavern) i 1916 av Fritz Nyegaard og Ole Martin Olsen. Nyegaard var motormekaniker, Olsen var dreier. Begge hadde bakgrunn fra miljøet på Nabbetorp i Fredrikstad, og hadde bånd til de andre pionerene derfra. Via oppdrag for Nabbetorp på 1910-tallet, med montasje av motorer rundt omkring på Østlandet, bestemte de seg i 1915 for å etablere motorverksted i Fredriksvern (Stavern fra 1930). Nyegaards sønn Jens, som tok over driften i 1945, var oppkalt etter Jens Johansen, grunnlegger av Færd Motorverksted på Bure, som også hadde bakgrunn fra Nabbetorp. Nyegaard og Olsen var likeverdige partnere i Fredriksvern Motorverksted. De produserte også motorvinsjer med Kvik-motor, kalt &quot;Stavern-vinsjen&quot;&lt;ref&gt;http://www.gokstadkystlag.no/cgi-bin/websok?tnr=71&lt;/ref&gt;. <br /> <br /> Etter Fritz Nyegaards tidlige død i 1944, ble selskapet snart omorganisert som aksjeselskap, opprinnelig med like aksjeposter for Olsen og etterkommerne etter Fritz Nyegaard, men etter aksjeutvidelser ble Jens Nyegaard største eier. Olsen var med som motorkonstruktør til pensjonsalder. <br /> <br /> I dag eksisterer firmaet under navnet [http://fremo.com/ '''Fremo AS''']. Motor No.1 fra 1916 eksisterer ennå i firmaets eie. Den gamle verkstedbygningen på brygga ble revet i 1969, da firmaet forlengst hadde flyttet til større lokaler i den gamle reperbanen i Helgeroaveien i Stavern. <br /> <br /> == Kvik-motoren ==<br /> Ved '''Fredriksvern Motorverksted''' ble det produsert bensinmotorer, både som 2- og 4-taktere.<br /> <br /> ==== Totaktere ====<br /> Den første modellen, som ble introdusert i 1916 var en liten 2-takter på 2,5 HK. Støpemodellene var i all hovedsak gjort ferdige i Fredrikstad i 1915, og bunnramme og nedre del av sylinder er svært like med FMs totakter fra samme tid. Dette tyder mer på et samarbeid enn plagiat, i og med at miljøet var lite. <br /> <br /> I motsetning til FM og Sleipner hadde Kvik separat topplokk festet med 5 bolter. I følge konstruktørene gjorde dette det enklere å utforme kompresjonsrommet, og de fremhevet at totakterne deres var lette å regulere, også på tomgang. De første totakterne hadde ikke vribart propellanlegg eller frikopling, så båten måtte roes i posisjon og så startes. Denne ulempen førte til at man ganske snart begynte å montere vribart propellanlegg, innkjøpt utenfra. <br /> <br /> 2,5 hk ble snart avløst av en 3 hk motor, det er sannsynligvis bare snakk om en oppgradering av kraftangivelsen, og motorene er ellers like. Ca 1919 fikk alle Kvik motorer svinghjulsmutter, mot tidligere kile. <br /> [[Fil:Kvikk 5-6 hk 1930.jpg|miniatyr|5-6 hk Kvikk fra mellomkrigstiden. 4-takt. ]]<br /> Det ble også laget en 4 hk totakter, som er en oppskalert utgave av 3-hesteren. Begge totakterne ble produsert fram til 50-tallet. <br /> <br /> ==== Firetaktere ====<br /> Totakteren fikk snart følge av en enkel og konvensjonell firetakter på 3 hk. Denne kan kjennes igjen på skrå flens for manifolden, senere Kvikk fikk vertikal flens som var enklere å produsere. Fremo antyder at denne motoren ble introdusert 1917, noe som synes tidlig, siden firmaet var etablert i 1916 og produksjonen av 2.5 hk var nettopp startet opp. <br /> <br /> På tyvetallet ble det laget en stor 4-takter på 5-6 hk, men det er ikke kjent om noen av denne er bevart. Denne hadde også skrå flens mellom manifold og blokk. Den var basis for en tosylindret prototype på 12 hk. <br /> <br /> 3-hesteren ble etterhvert erstattet av en kraftigere 4-takter på 4 hk, som ble populær fram til krigen. Alle Kvik firetaktere har eksosuttaket på styrbord side, som var ukonvensjonelt, da fiskerne foretrakk å ha det på babord side. <br /> <br /> Ca 1948 ble 4-hesteren avløst av en nykonstruert 4,5 hk med register gående i oljebad. Denne motoren fikk betegnelsen FB-2 og fikk etterhvert frikopling og bakstart kjøpt inn av Sleipner. Motoren ble produsert fram til firmaet sluttet å lage motorer i 1964. 4,5 hk kan kjennes igjen på at ventilproppene er i jern mot tidligere bronse, samt det utbygde registeret med eget oljereservoir. <br /> <br /> Ca 1940 kom Kvikks største serieproduserte motor, FA-2, på 6-7 hk. Denne ble produsert sammen med FB-2. I motsetning til FA-2 har den ikke oljekammer til registeret. En slik motor kan beskues og ikke minst høres i Stavernsjekta Z-96, som siden 1944 har beholdt den originale Kvikk 6-7 hesteren med frikopling og bakstart. <br /> <br /> Alle firetaktere som ble produsert ved Fredriksvern Motorverksted var sideventilerte og med helstøpt topp. <br /> <br /> Noen modeller som ble produsert ved fabrikken var: <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Kvikk motorer - hoveddata<br /> !Modell<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Takt<br /> !Notat<br /> |-<br /> |<br /> |2,5 HK<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |2<br /> |Første motor introdusert 1916<br /> |-<br /> |<br /> |3 HK<br /> |<br /> |1<br /> |90 x 90<br /> |<br /> |2<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |4 HK<br /> |<br /> |1<br /> |100 x 100<br /> |<br /> |2<br /> |<br /> |-<br /> |<br /> |3 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1920? - 1933?<br /> |-<br /> |<br /> |5 - 6 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1920? - 1930?<br /> |-<br /> |<br /> |4 HK<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |<br /> |4<br /> |1933 - 1946?<br /> |-<br /> |FB-2<br /> |4,5 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |120<br /> |4<br /> |Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.<br /> |-<br /> |FA-2<br /> |6 - 7 HK<br /> |800<br /> |1<br /> |115 x 150<br /> |137<br /> |4<br /> |Utstyr A: Svinghjulsstart  uten frikopling.<br /> |}<br /> <br /> ==== Prototyper ====<br /> [[Fil:1924 Kvik 12 hk.jpg|miniatyr|Prototypen til to-sylindret 12 hk Kvikk. ]]<br /> Rundt 1924 hadde fabrikken klar en prototype av en 2-sylindret motor. Den var basert på to sylindere fra 6 hk-motoren, på en spesiallaget bunnramme. Produksjonen av denne ble skrinlagt ettersom den ble for dyr å produsere. Det finnes en ukomplett motor som er basert på 3 eller 4 hk sylindere, så det er tydelig at det ble eksperimentert mye med dette. <br /> <br /> En gang på 50-tallet utviklet de en moderne 2-sylindret motor på 8-10 hk, med løst topplokk, etter lignende mal som Marna K og FM L, og dette gikk så langt at en prototype ble bygget. På grunn av redusert etterspørsel ble dette prosjektet skrinlagt, til tross for at støpeformer og plugger var ferdige til produksjon. Den ferdigstilte prototypen står på utstilling på Fremo. I steden ble det i hovedsak satset på de ensylindrede FA-2 og FB-2. Den siste motoren produsert ved fabrikken ble levert i 1964.<br /> <br /> ==== Navn ====<br /> Produktet hadde navnet Kvik med en K fram til rett før krigen. I tråd med rettskrivningsformen fikk motoren en ekstra K i navnet etter dette.<br /> <br /> ==== Farge ====<br /> Alle Kvikk motorer var mellomgrønne, fram til ca 1948, da de gikk over til en mellomgrå farge. Dette skjedde ikke samtidig med at navnet ble endret, men noen år senere. <br /> <br /> === Kvikk i dag ===<br /> [[Fil:Kvikk på museum.jpg|miniatyr|To komplette Kvikk installasjoner. Den grønne motoren er en 30-talls 4 hk med åpen frikopling (og uoriginale ventilpropper). Den grå motoren er en 50-talls 4,5 hk med lukket frikopling fra Sleipner.]]<br /> [[Fil:Kvikk 8-10 tosylinder.jpg|miniatyr|Kvikk prototype fra ca 1950. Tosylindret motor m løst topplokk, 8-10 hk. Ble ikke satt i produksjon. ]]<br /> Fredriksvern Motorverksted produserte totalt ca 2300 motorer. På grunn av redusert deletilgang på 70-tallet er Kvikk i dag en sjelden motor. Det er saltvannskjølingen som har tatt knekken på de aller fleste. <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;2. Fredriksvern Motorverksted 75 år i energiens tjeneste. Jubileumsbok 1991<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Vestfold]]<br /> <br /> <br /> ''Første bidrag 22. jul. 2016 kl. 12:20''</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=F%C3%A6rd_Motorverksted&diff=4044 2020-01-23T11:32:41Z

<p>Allsidius: Lagt inn bilde</p> <hr /> <div>Aktive som motorprodusent: 1923-1970<br /> <br /> Antall motorer produsert: 687 stk.<br /> <br /> Viktigste produkt: Bensinmotorer 3 - 9 hk<br /> <br /> Lokalisert i: Gressvik, Fredrikstad[[Fil:Norge Flagg.jpg|rammeløs|48x48px|høyre]]<br /> [[Fil:Færd 4 hk 1928.jpg|miniatyr|1922-1928 Færd 3 hk - første serien. ]]<br /> [[Fil:1917 BJM 2.jpg|miniatyr|Brødrene Johansens motorverksted fra 1917]]<br /> [[Fil:Fra elva.tif|miniatyr|Færd motorverksted]]<br /> [[Fil:1932 Færd motor.png|miniatyr|Reklame fra 1932]]<br /> [[Fil:Arbeidsstokken på Færd 1935.jpg|miniatyr|Jens Johansen i midten foran, Andreas til høyre. Ola nr 3 fv. i bakre rekke. ]]<br /> [[Fil:1934 Færd motor.png|thumb|Reklame fra 1934]]<br /> [[Fil:1937 Færd motorverksted.png|thumb|Reklame fra 1937]]<br /> <br /> Færd Motorverksted ble opprettet i 1917 av Jens Edvard og Andreas Johansen på Bure ved Gressvik, under navnet Brødrene Johansens Motorverksted. Jens var den teknisk ansvarlige, som sto for konstruksjon og utvikling. Allerede som 16-åring skal han ha bygget en dampmotor, så han viste tidlig teknisk innsikt. Jens startet sin første totakt bensinmotor i 1906, og det sies at det var den første forbrenningsmotoren i båt i Østfold. Denne ble etter sigende ble montert i snekka &quot;Færd&quot;. Trolig var den basert på et amerikansk forbilde. Denne motoren er fremdeles i familiens eie. <br /> <br /> Fra 1909 var han ansatt ved [[Nabbetorp|Nabbetorp motorfabrikk]]. Senere ble Nabbetorps motorproduksjon videreført av [[Guldbergsiden Mekaniske Verksted|Guldbergsidens mek verksted]], og Jens jobbet noen år også der. I 1917 slo han sine pjalter sammen med broren Andreas og etablerte &quot;Brødrene Johansens Motorverksted&quot;. Brødrene anskaffet en tomt nær hjemmet på Bure, og satte der opp verkstedet sitt. Til å begynne med tok de reparasjonsoppdrag på allehånde motorer, men etterhvert begynte de å tenke på produksjon av egne motorer. Andreas var svært dyktig trearbeider, og sammen lagde de alle tremodeller, plugger etc for motordelene. Opprinnelig foregikk produksjonen i en enkel trebygning, men etter noen år ble verkstedet utvidet med en murbygning. Denne var basert på en 50 år gammel bygning fra Teie bruk, som de kjøpte på rot, slo ned stein for stein, fraktet med pram til tomten sin, og murte opp bygningen, som så sto til 1999. <br /> <br /> Selv om den første motoren Jens hadde bygd var en totakter, var alle Færd motorer firetaktere. Fellestrekk for alle er den helstøpte toppen, som ligner tidlig Sleipner og ensylindrede FM. Etter 1928 hadde alle Færd tverrstilt kamaksel og ventilene aktenfor sylinderen. <br /> <br /> Navnet &quot;Færd&quot;, som varemerke på motorene fra Brødrene Johansens Motorverksted, ble tatt i bruk i 1923. Firmaet fikk etterhvert godt ry for motorene sine. På grunn av uoverenstemmelser forlot Andreas firmaet etter noen år, og startet senere Bure Båtbyggeri vegg i vegg med Færd. De to brødrene fikk senere et godt samarbeid, og de anbefalte hverandres produkter. Det ble også eksportert motorer, og på 30-tallet ble motoren kjent som en god og billig båtmotor. <br /> <br /> I 1935 var det ansatt 9 mann ved verkstedet, og man solgte opp til 40 motorer pr år. Av de 9 bar 8 etternavnet Johansen, så det er naturlig å kalle det en familiebedrift. Under krigen falt aktiviteten katastrofalt, og verkstedet slet med å komme seg opp etter stillstand i 5 år. Konkurranse fra utlandet og mer effektiv produksjon og utvikling av norske motorer, gjorde at Færd forble et nisjeprodukt som ble solgt til en mer eller mindre lukket krets av fiskere. Etter at Jens døde i 1958, fortsatte hans sønn Ola driften med eksisterende konstruksjoner. Aktiviteten falt raskt etter krigen, på 60-tallet bygde to eller tre mann 1 motor i måneden. <br /> [[Fil:Årsproduksjon på Færd.jpg|miniatyr]]<br /> Produksjonen av motorer opphørte i 1970. Det var da produsert nøyaktig 687 motorer ved verkstedet, i følge Færds egne arkiver. Enkelte kilder angir antallet til ca 1000, men det er ikke riktig. <br /> <br /> == Færd Motoren ==<br /> Motorene produsert ved '''Færd Motorverksted''' var 1- og 2-sylindrede 4-takt bensinmotorer. Modellene fra fabrikken var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> !Ytelse<br /> !Turtall<br /> !Sylindre<br /> !Boring / Slag<br /> !Takt<br /> !Vekt<br /> Kg<br /> !Notat<br /> |-<br /> |3 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |<br /> |4<br /> |<br /> |Færds første motor, lansert i 1922 og eneste produkt fram til 1928. Hadde opprinnelig langsgående kam på SB side, men ble omarbeidet til tverrliggende kam etter 1928.<br /> |-<br /> |6 HK <br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |ukjent<br /> |4<br /> |<br /> |I arkivene står det oppgitt at det er solgt ca 3 stk 6 hk motorer på 20-tallet. Ingen detaljer er kjent. Det er trolig ikke samme motor som den senere 5-6 hk eller 6 hk. <br /> |-<br /> |4 HK <br /> 4-5 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |105 x 120<br /> |4<br /> |157<br /> |Introdusert i 1928 som modell B. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med lukket frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |5 HK<br /> 5-6 HK<br /> |750<br /> |1<br /> |112 x 130<br /> |4<br /> |165<br /> |Introdusert ca 1930. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Kunne etterhvert leveres med åpen, senere lukket frikopling og bakstart, og alle kombinasjoner av dette.<br /> |-<br /> |6 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |120 x 150<br /> |4<br /> |208<br /> |Introdusert ca 1934. Vekt av ren motor med svinghjulsstart. Samme blokk som 7-9 HK, men mindre boring og svinghjul<br /> |-<br /> |7 HK<br /> 7-9 HK<br /> |680<br /> |1<br /> |130 x 150<br /> |4<br /> |280<br /> |Totalvekt med lukket frikopling og rearstart. Kunne leveres uten frikopling og bakstart, kun frikopling eller med både frikopling og bakstart.<br /> |-<br /> |6 - 8 HK<br /> |1000<br /> |2<br /> |90 x 110<br /> |4<br /> |230<br /> |Produsert 1936-1970. Totalvekt med lukket frikopling og rearstart<br /> |}<br /> Motorene brukte opprinnelig FMM-forgassere, som var kopier av den amerikanske &quot;Monarch&quot;, selv en kopi av den originale &quot;Schebler&quot; type D, patentert i 1902. Dette er den klassiske kuleforgasseren med dysenål og luftchoke på toppen. Fram til krigen var FMM nærmest enerådende. Etterhvert ble Solex NV-serien introdusert, og utover på 50-tallet kom Zenith 24T2 i bruk på motorene opp til 5 hk ensylindret og 6-8 hesteren. Dette er de klassiske &quot;selvregulerende&quot; forgasserne, der man slapp å regulere dysa ved endring i pådrag. Kunden fikk valget ut fra pris og tilgang. <br /> <br /> De første Færd-motorene var bygget konvensjonelt med sideplassert kamaksel. Etter en redesign i 1928 fikk alle motorene snekkedrev og tverrstilt kamaksel, som gir penere gange. Frikopling var tilgjengelig fra siste del av 30-tallet. Bakstart kom først etter krigen. Færd leverte det kunden bestilte, så både naken motor, frikobling med svinghjulsstart, frikopling med rearstart, og rearstart uten frikopling var mulig å få levert. Det siste alternativet innebar at man kappet ned en ordinær frikopling til en brakett som kunne holde rearstart-tårnet. <br /> <br /> Ca 1935/36 endret Jens de store motorene (5, 6 HK) etter &quot;Desaxe&quot;-prinsipp. Dette innebærer at senter av sylinderen var plassert til babord for veivakselens senterlinje. 5 hk fikk rett og slett toppen plassert 10 mm mot babord, ved at hullene i bunnkassa ble boret tilsvarende, mens 6 hk ble konstruert fra bunnen med skjev bunnramme. For å få ventilene til å treffe ventilløfterne, måtte modellen for toppen endres, ved at huset som holder ventilene, eksos og innsugskanaler, ble flyttet 10 mm tilbake til senterlinjen. Dette ga da den usymmetriske eller &quot;forrykka&quot; formen på Færd-toppen. Endringen gjør at veivstaken står mere loddrett når veiva er i arbeidsslaget, noe som forbedret dreiemomentet til motoren. Motorene hadde støpte bronselagre i bunnramme og hvittmetallager i rådelageret, med sleiker til plaskesmøring. Sylinder og kamaksel smøres fra vekeapparat. <br /> [[Fil:6 - 8 hk, 1954 modell.jpg|miniatyr|En tosylindret 6-8 hk Færd i tungt patinert skikk, tikker og går som en symaskin. Foto Arnt Johnny Rånes, Stavern ]]<br /> Samtidig med Desaxe-modifikasjonen, fikk 5 hk motoren byttet om innsug og eksos, slik at innsug havnet på babord side mot tidligere styrbord. Eksosmanifolden vendte alltid ut mot babord side som skikken var. <br /> <br /> Den to-sylindrede 6-8 hk motoren er svært stillegående og vibrasjonsfri. <br /> <br /> == Solarstykket ==<br /> [[Fil:Collage færd solarstykke.jpg|miniatyr|Solarstykke på en 5hk Færd. Solarforgasseren er fjernet og bensinforgasseren står på dens plass. Foto: Johnny Nesvåg.]]<br /> [[Fil:Solarstykke patent.jpg|miniatyr|Fra norsk patent nr 60938- Solarstykke på 5 hk Færd.]]<br /> I 1938 konstruerte fabrikken en anordning hvor motoren kunne gå både på bensin og diesel/solarolje. Før krigen var det liten tilgang på bensin. For å kunne kjøre på et tyngre brennstoff måtte inntaktsluften varmes opp. Dette skjedde ved å trekke inntaksluften gjennom en varmeveksler i manifolden før den ble ført gjennom en egen forgasser. For å starte opp og få varme i manifolden måtte man ha en egen forgasser til bensin. Denne hadde eget inntaksgrenrør og en sjalteventil. Når motoren var driftsvarm, sjaltet man over til den andre forgasseren, som var matet med Solar. Denne sugde da forvarmet luft, som forstøvet solaren tilstrekkelig. <br /> <br /> I følge Færd fungerte dette over all forventning, men man kan vel anta at det var en fordel å slå tilbake til bensin ved lengre tids tomgangskjøring. Jens Johansen tok ut egen patent nr 60938 på solarstykket, som visstnok ikke hadde blitt produsert av andre kjente fabrikker i sin tid. Etter krigen ble produksjonen av solarstykket fort avviklet grunnet kostnader og manglende etterspørsel. De fleste eierne av slike motorer ettermonterte standard manifold, eller blokkerte ubrukte kanaler og monterte bensinforgasser der solarforgasseren hadde sittet.<br /> <br /> Det ble produsert 52 motorer med Solarstykke, de fleste av typen 5 hk til å begynne med, men etterhvert mest 6/7 hk. I følge arkivene ble det også laget 9 stk 4 hk med Solarstykke. <br /> <br /> I 2019 dukket det opp et Færd-produsert Solarstykke som tydelig er konstruert for en Sleipner eller lignende motor. Dette tyder på at de også har laget &quot;trimnings-deler&quot; til konkurrenter. <br /> <br /> == Færd i dag ==<br /> Pr 2018 kjenner man til omtrent 50 Færd motorer, i varierende tilstand. I Stavern er det et aktivt miljø med ca 5 Færd i daglig bruk i båt. I tillegg finnes et titall motorer som er utstilt eller under restaurering. <br /> <br /> Motorlaget Tøffe i Fredrikstad har en samling av forskjellige Færd motorer.<br /> <br /> . <br /> <br /> == Kilder ==<br /> https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rd_motorverksted<br /> En Sabla gjeng på Færd - Intervju m Elling Johansen. Helgebilag Fredriksstad blad.<br /> <br /> Varden 1985. Årsskrift Onsøy Historielag.<br /> <br /> [[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]<br /> <br /> ''Første bidrag 3. aug. 2015 kl. 11:53''<br /> <br /> [[Kategori:Norske motorprodusenter]]<br /> [[Kategori:Fredrikstad]]<br /> [[Kategori:Østfold]]</div>

Allsidius https://mtdb.no/index.php?title=Fil:1917_BJM_2.jpg&diff=4043 2020-01-23T11:31:51Z

<p>Allsidius: </p> <hr /> <div>Brødrene Johansens Motorverksted fra 1917</div>

Allsidius