Norske motorer - Sideversjonshistorikk

Toro Andersen på 31. jul. 2026 kl. 19:59

2026-07-31T19:59:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2026 kl. 19:59
Linje 3:		Linje 3:
	Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen.		Av maskiningenior Ulf Worm-Petersen.

	Publisert i 1930 i Jernindustri.		Publisert i Mai 1930 i Jernindustri.

	=== I. Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. ===		=== I. Oversikt over norske motorer og motorfabrikker, deres utvikling og utbredelse samt konkurransen fra utlandet. ===

Toro Andersen på 30. jul. 2026 kl. 20:21

2026-07-30T20:21:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2026 kl. 20:21
Linje 200:		Linje 200:
	''[[Ulf Worm-Pedersen\|Ulf Worm-Petersen.]]''		''[[Ulf Worm-Pedersen\|Ulf Worm-Petersen.]]''
	[[Kategori:Teknisk]]		[[Kategori:Teknisk]]
			[[Kategori:Høyskolesaken]]

Allsidius: Korrigert manglende æ ø å i kapittel tom Gideon

2026-07-29T20:03:22Z

Korrigert manglende æ ø å i kapittel tom Gideon

Vis endringer

Toro Andersen: /* Norges Tekniske Høiskoles forhold til vår motorindustri. */

2026-07-27T17:41:32Z

Norges Tekniske Høiskoles forhold til vår motorindustri.

Vis endringer

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 16:35

2026-07-27T16:35:13Z

Vis endringer

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 16:14

2026-07-27T16:14:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2026 kl. 16:14
Linje 148:		Linje 148:

	Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.		Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.

			== II ==

			=== ''Norges Tekniske Høiskoles forhold til vår'' ''motorindustri.'' ===
			Når der nedenfor søkes skildret en del uheldige forhold til skade for vårt lands motorindustri, nemlig den indirekte og direkte propagandavirksomhet for utenlandske motorer som drives av lederen av Norges Tekniske Høiskoles oljemaskinlaboratorium — professor Lutz — dels ved konsulentvirksomhet, dels ved foredrag og skribentvirksomhet, eller ved optreden på landsmøter o. 1., så kan der ikke skarpt skjelnes mellem person og institusjon, — nettop i betraktning av at det er den samme mann som står som leder av Norges Tekniske Høiskoles olje maskinlaboratorium, hvortil som bekjent kan inn sendes så vel utenlandske som innenlandske motorer til undersøkelse, og for hvilke da attest utstedes under Høiskolens segl.

			Det vil vel også forståes, at enten professor Lutz uttaler sig om motorspørsmål som konsulent eller som leder av laboratoriet, så vil meget lett og som regel hans uttalelser tillegges en vekt, som om de i alle tilfelle var avgitt av laboratoriets leder, eller under Høiskolens ansvar. — Når dertil kommer, at meddelelser fra ham dels kommer som skrifter merket Oljemaskinlaboratorium» og« Norges Tekniske Høiskole» samt «Utgitt av Fiskeridirektøren», og dels kommer som skrifter eksempel vis under tittelen «Fiskerimotorer» av professor Dr. R. Lutz, «Utgitt av fiskeridirektøren», eller som brevbesvarelser på Høiskolens papir til motorkjøpere, undertegnet med hans navn og «Laboratoriets leder», så vil enn mere hans uttalelser i det motorkjøpende publikums øine stå som Høiskolens autoritative meddelelser.

			Der vil derfor i det efterfølgende heller ikke bli gjort forsøk på å klargjøre i hvilke tilfeller professoren optrer som konsulent eller som Høiskolens representant, når han kallet eller ukallet uttaler sig om motorspørsmål. For en del år tilbake oplyste professor Lutz, som seiv er tysker og som nevnt leder av Oljemaskinlaboratoriet ved Norges Tekniske Høiskole, at den tyske storindustri hadde optatt fabrikasjonen av glødehodemaskiner, og gjorde da ikke så liten reklame for tyske motorer, dels gjennem pressen og dels ved foredrag. Det lot sig vente, fortalte han, at disse maskiner og den såkalte kompressorløse dieselmotor vilde komme til å spille en rolle i fiskeribedriften. Han fremhevet da glødehodemotorens store fordeler fremfor dieselmotoren og meddelte, at den tyske industri tidligere hadde beskjeftiget sig litet med bygning av glødehodemaskiner.

			Han fremhevet også glødehodemotorens konstruktive enkelhet samt at glødehodemotorens totale driftsutgifter (for maskiner optil ca. 250 HK.) blev mindre enn for tilsvarende dieselmotorer, til tross for dieselmotorenes betydelige mindre brennstoffforbruk. Slik lød professorens uttalelser den gang.

			— Videre meddelte han, at den helt nye kompressorløse dieselmotor (den hadde den gang ennu ikke trådt sine barnesko) viste betydelig økonomisk overlegenhet like overfor glødehodemotoren. —Han profeterte også dennes rolle som fiskerimotor. Efter at han den gang fra motorkyndige hold blev imøtegått, og efter at der var ført bevis for, at den tyske industri ikke hadde kunnet konkurrere med den norske fiskerimotorindustri (Om den norske glødehodemotor og dens utbredelse henvises til foranstående artikkel) til tross for at den tyske industri både hadde bygget glødehodemotorer og dieselmotorer tidligere, erklærte og innrømmet han, at intet menneske betvilte våre erfaringer på disse områder, og at den tyske storindustri riktignok først måtte «samle de driftserfaringer vi hadde», men at «Deutsche Seefischerei-Verein» dertil vilde være behjelpelig nok!! Det viste sig imidlertid, at professorens reklame for de tyske glødehodemotorer ikke bar frukt, uaktet man vel ikke bør betvile hans ord, og at altså Deutsche Seefischerei-Verein i mellemtiden energisk har samlet våre erfaringer og latt dem tilflyte den tyske storindustri.

			Professoren uttaler sig nu således om glødehode motorene:

			''«Ved startning må det (glødehodet) selvfølgelig'' ''opfyres utenfra med en lampe, og der viser en av maskintypens mangler sig.»'' Han skriver nu meget utførlig om den tid ligere så høit lovpriste maskintypes mange mangler; han holder foredrag om dens mangler og skildrer den som en «primitiv maskintype». «Den stil ler ikke store krav til fabrikanten, slik at også små verksteder har tatt sig av saken», dette finner han har sin betenkelige side, idet — som han sier •— følgen har vært «at der på markedet finnes motor konstniksjoner» som helst burde forsvinne». Det er derjor kun for den kompressorløse diesel motor professoren ved Norges Tekniske Høiskole idag agiterer. I forbindelse med hans omtale av de små verksteder kan der som et kuriosum nevnes, at en av den tyske storindustris mektigste representanter, som også leverer den av professor Lutz nu lovpriste kompressorløse dieseltype, i disse dager — ifølge avisene — er saksøkt av et av våre største rederier. Årsak: Maskineriet svarte ikke til for ventningene.

	[[Kategori:Teknisk]]		[[Kategori:Teknisk]]

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 16:05

2026-07-27T16:05:43Z

Vis endringer

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 10:21

2026-07-27T10:21:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2026 kl. 10:21
Linje 358:		Linje 358:

	Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.		Ovenstående redegjørelse er ikke nogen fullstendig oversikt over alle norske motorfabrikker og de av disse fremstilte motorer; der finnes adskillig flere sådanne, som der for nærværende ikke er anledning til å vie nogen omtale.
			[[Kategori:Teknisk]]

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 09:47

2026-07-27T09:47:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2026 kl. 09:47
Linje 314:		Linje 314:
	Verkstedet bygger råoljemotoren «Stabil», en 2-takt glødehodemotor. Den er en helt igjennem solid bygget motor, der fremstilles efter moderne prinsipper. Der er i konstruksjonen lagt særlig an på enkelhet. Fabrikken bygger maskiner op til ca. 300 HK. Fig. 18 viser en 2-cylindret 125 HK. «Stabil»-motor, og i fig. 19 ser man en 4-cylindret maskin direkte omstyrbar med trykkluft. I fig. 20 ser man en større farkost forsynt med 160 HK. «Stabil»-motor. Fabrikkens konstruksjoner adskiller sig forøvrig ikke særlig fra andre førsteklasses maskiner. Foruten motorer fabrikerer verkstedet en rekke maskindeler, som aksler, tannhjul og lignende, hvor på den har spesialisert sig.		Verkstedet bygger råoljemotoren «Stabil», en 2-takt glødehodemotor. Den er en helt igjennem solid bygget motor, der fremstilles efter moderne prinsipper. Der er i konstruksjonen lagt særlig an på enkelhet. Fabrikken bygger maskiner op til ca. 300 HK. Fig. 18 viser en 2-cylindret 125 HK. «Stabil»-motor, og i fig. 19 ser man en 4-cylindret maskin direkte omstyrbar med trykkluft. I fig. 20 ser man en større farkost forsynt med 160 HK. «Stabil»-motor. Fabrikkens konstruksjoner adskiller sig forøvrig ikke særlig fra andre førsteklasses maskiner. Foruten motorer fabrikerer verkstedet en rekke maskindeler, som aksler, tannhjul og lignende, hvor på den har spesialisert sig.

	==== ''A/S De Forenede motorbabrikker, Bergen'' ====		=== ''A/S De Forenede motorbabrikker, Bergen'' ===
	Fabrikken fremstiller den velanskrevne «Union»-motor. En begeistret mann fra Lofoten skriver til verkstedet:		Fabrikken fremstiller den velanskrevne «Union»-motor. En begeistret mann fra Lofoten skriver til verkstedet:

Toro Andersen på 27. jul. 2026 kl. 09:46

2026-07-27T09:46:56Z

Vis endringer